Tenk over følgende:

Hvordan legger du til rette for læring og mestring gjennom informasjon og opplæring?
Hvordan kan du finne ut hvilken informasjon som er viktig for pasienten, og når pasienten er mottakelig for denne?
Hvordan tilpasser du informasjon til barn eller de som har et annet språk?
Kjenner du til en e-læring eller en film pasienten/ pårørende kan se før de kommer til konsultasjon slik at de kan forberede seg?
Kjenner du til en pasient- eller brukerorganisasjon som kan bidra med erfaringsbasert informasjon?

Pasientinformasjon og helsekompetanse

Helsekompetanse defineres som personers evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse. Det gjelder både beslutninger knyttet til livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenesten.

I filmen nedenfor deler tidligere pasienter og pårørende sine erfaringer og refleksjoner om ulike sider ved informasjon i helsetjenesten.

Mange pasienter har problemer med å forstå og anvende muntlig og skriftlig informasjon de mottar fra helsetjenesten. Ofte er det en betydelig avstand mellom det helsepersonell antar at pasientene forstår og det de forstår. Helsekompetanse handler om å kunne søke etter og finne informasjon, forstå den, kunne vurdere om den er relevant/ troverdig og så kunne omsette/ bruke informasjonen. Som pasient er en ofte i en sårbar situasjon. Det å forstå helseinformasjon kan derfor være ekstra krevende.

Det er en reell pasientsikkerhets-risiko å ikke forstå informasjonen som blir gitt, for eksempel hvordan følge opp dosering av medisiner etter utskrivelse fra sykehus. Derfor er det viktig at helsetjenesten legger til rette for god, sikker pasientinformasjon med et tydelig og forståelig språk tilpasset både alder og kultur. En viktig del av dette er å undersøke om pasienten har behov for tolk, og tilrettelegge for dette. Det finnes kvalitetsikret pasientinformasjon på Helsenorge.no og sykehusenes nettsider.

Animasjonsfilmen nedenfor, laget av Kjersti Riise Skallerud, viser hvordan barn kan oppfatte det voksne mener er enkel og tydelig kommunikasjon ved bruk av metaforer/bilder. Hvert barn er unikt og det er ikke mulig å gi en standard oppskrift på kommunikasjon og forberedelse av barn, men gi aldersadekvat informasjon. Dette krever at den som skal informere må ha kunnskap om barns utviklingstrekk i ulike aldere. Helsepersonell bør bruke enkle ord og metoder for eksempel gjennom lek, eller å vise frem medisinsk utstyr som gjør at barnet kan se/ta på en sonde, en tube osv. Det finnes gode råd for helsekommunikasjon med barn på sidene til Helsebiblioteket (3). Når vi informerer barn er det en god kvalitetssikring av informasjonen å be barna gjenfortelle hva de har oppfattet av samtalen.

Hvis pasienter skal kunne delta i beslutninger om egen sykdom og behandlingsalternativer, må de ha kunnskap. En god del av informasjonen som blir gitt på sykehus gis muntlig. Muntlig informasjon forutsetter at pasienten er i stand til å huske hva som blir sagt, for at informasjonen skal komme til nytte. Studier blant eldre pasienter viser at 40-80 % av informasjonen som blir gitt verbalt er glemt umiddelbart. Desto mer informasjon som blir gitt, desto mindre korrekt husker den eldre pasienten. Skriftlig informasjon gir mulighet til å gå igjennom detaljer i fred og ro. Brukermedvirkning i utforming av skriftlig informasjon resulterer i at materialet blir mer relevant, leselig og forståelig samt fører til økt tilfredshet og kunnskapsnivå hos pasienter som leser det (4).

Bare spør

God behandling starter med god dialog, og det er viktig at pasienter og pårørende kan spørre til de forstår. Misforståelser knyttet til behandling og oppfølging kan være farlig og skape utrygghet. Pasienter ønsker å bidra til kvalitet og egen sikkerhet i behandlingen. Det går lettere hvis helsepersonell støtter og oppmuntrer pasienter og pårørende til å stille spørsmål. Ofte er det ikke så lett å vite hva en skal spørre om. Å ta med seg erfarne brukere i utarbeidelse av oversikt over vanlige spørsmål og svar er et godt verktøy. Ved hjelp av gode spørsmål, stilt til riktig tid i samtalen, kan helsearbeidere strukturere møtet og samtalen med pasient og pårørende bedre. God struktur kan gi mer effektiv dialog og føre til bedre behandlingsresultater (5). En god samtale kan bidra til mer presise diagnoser og øke etterlevelsen. I tillegg kan det bidra til å redusere antall re-innleggelser og behov for ytterligere avklaringer i etterkant av behandling. Flere lærings- og mestringssentra bruker Bare Spør kampanjen til Pasientsikkerhetsprogrammet ved at det settes av tid til spørsmål og inviteres til dialog på kurs (5). Pasientsikkerhetsprogrammet har utarbeidet gode vektøy for dette forbedringsarbeidet til pasienter og pårørende gjennom brosjyrer hvor spørsmål kan noteres underveis i behandlingen (se mer på https://helsenorge.no/rettigheter/pasientsikkerhet ). Det finnes også materiale til helsepersonell for økt bevissthet rundt kompetanse i pasientkommunikasjon.

Teach back er en metode og et godt og enkelt kommunikasjonsverktøy som bidrar til å kvalitetssikre informasjonen.
Under får du se en svensk film som forklarer bruk av metoden Teach Back (6).

Mange pasienter forteller at de strever med å huske hva legen egentlig informerte om i konsultasjon, da hodet var fullt av bekymringer for svar på en prøve, eller kanskje opplever pasienten å være i krise og ha vanskelig for å konsentrere seg. Mange pasienter har nytte av skriftlig informasjon som en kan lese i ro og fred. Å sikre seg at pasienter og pårørende også har tilgang til skriftlig informasjon er derfor en viktig kvalitetssikring.

E -læring om sykdom, behandling og mestring er viktige pedagogiske verktøy som legger til rette for læring og mestring når pasienten eller pårørende er mottakelig for informasjon. Flere i helsetjenesten sender nå ut lenke til en e-læring med innkallingsbrev til poliklinisk konsultasjon med beskjed om at denne bør tas før en møter hos lege. På den måten har pasienten allerede fått en del kunnskap og kan stille mer konkrete spørsmål. Fokuset i konsultasjonen vil i større grad bygge på det pasienten allerede har av kunnskap; "hva er viktig for deg?", "var det noe du ikke forsto eller trenger mer kunnskap om?".

Visste du at:

Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen (1).
Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn (1)
Det finnes preoperative filmer til barn på flere språk på Helsebiblioteket (3).
En av fire pasienter har spørsmål de ikke stiller helsepersonell fordi de er redd for å være til bry (5)
Forskning viser at alle pasienter, uavhengig av helsekompetanse, foretrekker metoden "Teach back" for å bekrefte forståelse. En studie fant for eksempel at metoden gav bedre glykemisk kontroll hos pasienter med diabetes, også hos pasienter med høy helsekompetanse (7).
Tolkensentralen ved Oslo universitetssykehus dekker oppdrag på over 80 ulike språk (8).

Kilder:

Strategi for økt helsekompetanse i befolkningen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-a-oke-helsekompetansen-i-befolkningen-2019-2023/id2644707/

Pasient- og brukerrettighetsloven, §3-2. Pasientens og brukeren rett til informasjon og §3-5 informasjonens form
Halvparten av oss forstår ikke helseinformasjon. UNN, nyhetssak forskning.no3.
http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/psykososial-preoperativ-forberedelse-av-barn-36-ar#purpose-and-scopeSeljelid, B. (2016) Brukermedvirkning krever informasjon. Sykepleien 2016 104 (3):50-52.
Bare spør! Pasientsikkerhetskampanje
http://www.halsolitteracitet.se/

Artikkel: http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/brukermedvirkning/bare-sp%C3%B8r/teach-back-metode-kan-hindre-re-innleggelser

https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/oslo-sykehusservice/tolkesentralen#les-mer-om-tolkesentralen