Tenk over følgende:

Hvordan kan jeg ta i bruk pedagogisk kompetanse og verktøy?
Hvilke helsepedagogiske ressurser finnes der du jobber?
Hvordan kan du som er student etterspørre kunnskap om helsepedagogikk i dine studier?
Hvordan kan du som erfaren bruker bidra til å fremme læring, mestring og håp gjennom din historie?

Helsepedagogisk kompetanse

Kanskje arbeider du med akutt- eller kronisk syke, med barn som pårørende, med hverdagsrehabilitering, du lærer pasienter å bruke behandlingshjelpemidler eller velferdstekologi? Mange blir overrasket over at de har et pedagogisk ansvar når de begynner å arbeide i helsetjenesten, og mange opplever å være utrygge på ansvaret de har for pasient- og pårørendeopplæring.

Kommunikasjon spiller en viktig rolle i relasjonen mellom mennesker. Hvilke ord vi bruker, hvordan vi sier det, kroppsspråket vårt og hva som ligger til grunn for det vi sier, er avgjørende. Å være tydelig i sin måte å kommunisere på er en viktig del av pasient- og pårørendeopplæringen. Helsepedagogisk kompetanse hos ansatte og brukere involvert i opplæring er sentralt for å opprettholde god kvalitet i behandlingen.

Å styrke kompetansen om pasient- og pårørendeopplæring i helsefaglige utdanninger er nødvendig. Den lovpålagte oppgaven bør gjenspeiles i de ulike programplanene innen helsefaglige studier med konkrete læringsutbyttebeskrivelser, oppgaver og arbeidskrav i praksisstudiene.Det forventes at ferdigutdannet helsepersonell har kunnskaper og ferdigheter om hva som fremmer og hemmer læring hos pasienter og pårørende, har gode kommunikasjonsferdigheter og veiledningskompetanse. Helsepersonell må ha både kunnskaper og ferdigheter i å arbeider helsefremmende og pedagogisk, slik at pasienter kan medvirke i sin egen behandling. Derfor er det nødvendig at studenter trener på ulike ferdigheter innen pasient- og pårørendeopplæring i praksis.

I filmen under får du høre litt mer om helsepersonells ansvar for pasient- og pårørendeopplæring og hvilke ferdigheter som er viktige å tilegne seg for å møte pasienter og pårørendes behov for kompetanse om sykdom/skade.

Hvem har ansvaret for pasient- og pårørendeopplæring?

Enten du arbeider i sykehus, i kommune eller du utdanner deg til fremtidig helsepersonell er det å ha helsepedagogisk kompetanse sentralt. Kunnskap om hva som fremmer og hva som hemmer læring og mestring hos pasienter og pårørende er viktig for å kunne legge til rette for læring. Helseforetak og kommuner skal sikre tilbud som bidrar til læring og mestring (1), og samarbeidet om oppgaven skal beskrives i de lovpålagte samarbeidsavtalene.

I spesialisthelsetjenesten er pasient- og pårørendeopplæring en lovpålagt oppgave (2). Mye tyder på at oppgaven også blir lovpålagt i primærhelsetjenesten (3). I sykehus ligger ansvaret for pasient- og pårørendeopplæring i klinikkene. Flere sykehus har egne lærings- og mestringsentra. Pasienter og pårørende trenger sammenhengende og helhetlige helsetjenester. Dette gjelder også pasient- og pårørendeopplæring. Det pasienter lærer på sykehus må være relevant også når de kommer hjem (4).I primærhelsetjenestemeldingen trekkes opplæring frem som en viktig oppgave i primærhelseteamene, og opplæring er også tilknyttet frisklivssentraler og tilbud innen hverdagsrehabilitering med mer. I kodeverket for innsatsstyrt finansiering (ISF) (5), er det for eksempel lagt inn som et krav at primærhelsetjenesten skal være involvert spesialisthelsetjenestens gruppebaserte læringstilbud. Dette gjøres i varierende grad.

Erfarne brukere har en viktig rolle i pasient- og pårørendeopplæring blant annet ved å bruke sin erfaringskompetanse gjennom å dele sin historie slik at den kan skape læring og mestring hos andre, være med på å skape håp og deler mestringgtrategier fra hverdagen med mer. "Fagpersoner er ekspert på det faglige området, pasienten eller brukeren er ekspert på seg selv. Samhandlingen dreier seg om å "veve sammen" disse ekspertkompetansene" (6). Erfarne brukere formidler ofte erfaringskunnskap på vegne av flere brukere. Derfor er helsepedagogisk kompetanse hos brukere også viktig. Det å ha noen verktøy for å fortelle små og store historier til ulike målgrupper gjør at pasient- og pårørendeopplæringen blir bedre. Oslo universitetssykehus HF har eget kurs i pasient- og pårørendeopplæring hvor erfarne brukere og helsepersonell fra sykehus og primærhelsetjenesten møtes for å fremme samarbeid og skape økt synergi i pasient- og pårørendeopplæringen. Flere helseforetak har egne helsepedagogiske kurs for helsepersonell og brukere. I utdanning ser vi at kompetanse innen pasient- og pårørendeopplæring, kommunikasjon, brukermedvirkning og samhandling styrkes.

Visste du at:

Enhver samtale mellom helsepersonell og pasient/pårørende er en unik mulighet for læring.
En studie viser at det viktigste faktorene for å ansees som en god pedagog og underviser er å se og ta hensyn til pasientens behov for læring samt å ha evner til å tilpasse opplæringen til hver pasient og den konteksten pasienten er i (7).
Erfaringer viser at lærings- og mestringstiltak som startes opp i sykehus ikke uten videre videreføres i kommunen. Dermed kan effekten av igangsatte tilbud i sykehus bli betraktelig mindre.

Kilder:

Helsedirektoratet (2015). Læring og mestring i helse – og omsorgstjenesten (kap. 6) i: Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Oslo: Helsedirektoratet.
Spesialisthelsetjenesteloven §3.8 (2001).
Meld. St. 26. Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet (Primærhelsemeldingen)
Christiansen, B. (red.)(2013). Helseveiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk
Regelverk for innsatsstyrt finansiering: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/innsatsstyrt-finansiering-regelverk
Tveiten, S. (2016). Helsepedagogikk (pasient- og pårørendeopplæring). Oslo: Fagbokforlaget
Svavarsdóttir, M. H., Sigurðardóttir, A. K. og Steinsbekk, A. (2015). How to become an expert educator: a qualitative study on the view of health professionals with experience in patient education. BMC Med Educ. 2015;15:87. doi: 10.1186/s12909-015-0370-x