Hilde Mobekk

Hilde Mobekk, atferdsviter og 1. amanuensis i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen, deler sine innsikter om læringsdesign og bruk av Canvas i undervisningen. Som emneansvarlig blant annet for det heldigitale masteremnet «Organisering gjennom samhandling», har hun gjort betydelige pedagogiske fremskritt. I dette intervjuet deler hun verdifulle erfaringer og praktiske tips.

Helt først Hilde, hva legger du i begrepet 'læringssti'?

- En læringssti er for meg hele prosessen fra en student bestemmer seg for å lære noe, til målet er nådd. Det handler ikke bare om undervisningen i seg selv, men om hvordan vi som undervisere tilrettelegger for at studentene skal oppnå læringsutbyttene – både kunnskapsmessig og ferdighetsmessig. Det inkluderer alt fra introduksjon til emnet, til eksamen, og hvordan vi strukturerer innhold, aktiviteter og vurderinger underveis. En god læringssti gir studentene en følelse av retning og sammenheng, og hjelper dem å navigere i et ofte komplekst faglig landskap.

- En læringssti handler om hele prosessen fra du bestemmer deg for å lære noe, til du er i mål. Det handler om hvordan vi som undervisere kan tilrettelegge for at studenten får den kunnskapen og de ferdighetene som faktisk er en del av læringsutbyttene.

Hvor sentralt står emneplanen og pensum i utviklingen av læringsstien?

- En god emneplan er helt avgjørende. Den gir retning for hele læringsstien. Jeg bruker et regneark for å sikre at pensum er variert og tilpasset målgruppen. Jeg legger vekt på å inkludere både teoretiske lærebøker, fagfellevurderte artikler, nordiske og internasjonale kilder, og gjerne også populærvitenskapelige eller mediebaserte ressurser. Pensum fordeles utover i modulene, og jeg legger det inn i APA-stil med tydelige henvisninger. Jeg forsøker å gjøre pensumet tilgjengelig akkurat når studentene trenger det, for å øke sannsynligheten for at de faktisk leser det. Der det er mulig lenker jeg opp pensumet slik at det er lettest mulig tilgjengelig for studentene.

Hvor sentralt er læringsutbyttene for deg i Canvas?

- Jeg mener det er helt avgjørende at studentene forstår hva de skal lære – ikke bare i overordnet forstand, men også konkret i hver modul. Derfor legger jeg læringsutbyttebeskrivelsene inn i introduksjonsmodulen, slik at studentene får en tydelig oversikt allerede ved første møte med emnet. Jeg lenker også til emneplanen, slik at de kan klikke seg videre og lese mer om bakgrunnen for emnet og hva det skal føre til.

- Men jeg stopper ikke der. Jeg kobler også hvert læringsutbytte til de relevante temaene og modulene i læringsstien. For eksempel, hvis en modul handler om psykologisk trygghet, så synliggjør jeg hvilke læringsutbytter som er knyttet til akkurat det temaet. På den måten får studentene en påminnelse og en forankring i hva de faktisk skal oppnå – og hvorfor det er viktig.

- Dette gir ikke bare struktur, men også motivasjon. Når studentene ser hvordan hvert tema bidrar til helheten, blir det lettere for dem å forstå sammenhengen mellom teori, praksis og vurdering. Det gir også meg som underviser en klar retning i planleggingen og gjennomføringen av undervisningen.

Noe vi i DIGIN av og til hører når vi anbefaler å fordele pensumet utover i læringstien og lenke det opp for lettest mulig tilgang er at studentene er voksne mennesker, og at de selv må finne ut hva de skal lese når. Hva tenker du om det?

- Jeg mener det er lite hensiktsmessig. Mange studenter mister motivasjonen når de får en lang, ustrukturert pensumliste. Ved å integrere pensum i læringsstien og knytte det til konkrete temaer og aktiviteter, øker jeg sannsynligheten for at de faktisk leser og forstår innholdet. Det handler om å gjøre læringen tilgjengelig og meningsfull. Jeg har fått tilbakemeldinger fra studenter som sier at de for første gang synes det er gøy å studere, nettopp fordi pensum er strukturert og fordelt på en måte som gir mening.

- Jeg har fått tilbakemelding fra en student som sa at det var gøy å studere – og det hadde vedkommende aldri syntes før. Det handlet blant annet om hvordan pensum var fordelt i læringsstien. Det gjorde det lettere å forstå hva som skulle leses når, og det ga motivasjon.

Så da er læringsstien definert, fortell oss hvordan du bruker Canvas i undervisningen din?

- Canvas er en sentral del av min undervisning. Jeg bruker det ikke bare som en informasjonskanal, men som et aktivt verktøy for å guide studentene gjennom læringsløpet. Jeg starter alltid med en introduksjonsmodul som gir studentene oversikt over emnet, læringsutbytter, pensum og praktisk informasjon. Deretter bygger jeg temabaserte moduler som følger et strukturert oppsett, med pensum, oppgaver og ressurser knyttet til hvert tema. Jeg legger også inn videoer, podkaster og interaktive elementer for å skape variasjon og engasjement.

- Canvas er ikke bare en informasjonskanal – det er en læringsplattform. Jeg bruker det til å guide studentene gjennom hele læringsløpet, fra de får opptak til de har tatt eksamen.

Er det noen forskjell mellom den fysiske og den digitale læringsstien?

I prinsippet er det ingen grunnleggende forskjell. Læringsstien handler om å støtte studentenes læring, uavhengig av format. Det digitale og fysiske rommet henger tett sammen – studentene møter uansett en digital plattform, og det er vårt ansvar å bruke den til mer enn bare informasjonsdeling. Jeg bruker Canvas aktivt i begge formater, og ser det som en integrert del av undervisningen. Forskjellen ligger i hvordan vi utnytter verktøyene – ikke i læringsmålene.

Hvordan påvirker oppbyggingen av canvasrommet dine studenters motivasjon og læring?

Et godt strukturert Canvasemne gir studentene en følelse av mestring og fremdrift. Når de vet hva de skal gjøre, når de skal gjøre det, og hvorfor det er viktig, blir læringen mer meningsfull. Det reduserer usikkerhet og prokrastinering. Jeg har sett at studenter som tidligere har slitt med motivasjon, blomstrer når de får en tydelig og støttende læringssti. Det handler om å gjøre det lettere å komme i gang, og å holde fokus.

Kan du fortelle oss litt om ditt samarbeid med DIGIN, og hvilken støtte har du fått?

DIGIN har vært en uvurderlig ressurs. De har hjulpet meg med teknisk støtte, læringsdesign og bruk av verktøy som FeedbackFruits. Jeg hadde ideene og fagkompetansen, men trengte hjelp til å realisere dem i Canvas. DIGIN har hjulpet meg med å bygge grunnmoduler, strukturere innhold og finne gode løsninger på tekniske utfordringer. Jeg anbefaler alle undervisere å ta kontakt med dem – det er lavterskel og veldig nyttig, uansett om man underviser digitalt eller fysisk.

Så hva anbefaler du en underviser som skal i gang?

Start med å kontakte DIGIN og ta med emneplanen din. Tenk gjennom hva du ønsker å oppnå. Da får du hjelp og støtte til å bygge en struktur både du og studentene dine vil dra god nytte av. Tenk variasjon i innholdet, og sørg for at informasjonen er tilgjengelig når studentene trenger den. Respekter studentenes tid – de skal lære, ikke lete. Bruk gjerne korte videoer, podkaster og interaktive elementer for å gjøre læringen mer engasjerende. Og ikke vær redd for å prøve – Min erfaring er at det er mye støtte å få.

Vi i DIGIN liker å delta i slike prosesser sammen med underviserne. Det er noe vi prioriterer høyt. Samtidig, når du har erfaring med samarbeid med oss, er det noe å lære om metodikk og prosess du kan ta videre når nye emner skal struktureres?

Når jeg først har bygget en god læringssti, er det enkelt å gjøre justeringer. Jeg kan gjenbruke strukturen, bytte ut artikler og legge til nye ressurser. Det sparer mye tid i lengden, og jeg blir tryggere for hver gang jeg bygger et nytt emne. Jeg har også blitt flinkere til å vurdere hva som fungerer og hva som bør endres, basert på studentenes tilbakemeldinger.

Studentene har krav på et trygt og inkluderende læringsmiljø. Fortell litt om hvordan du legger til rette for dette i Canvas?

Jeg starter med en introduksjonsmodul hvor jeg presenterer meg selv og inviterer studentene til å gjøre det samme, gjerne via Padlet. Det skaper fellesskap og trygghet. Jeg bruker også et inkluderende språk og sørger for at informasjonen er lett tilgjengelig. Jeg legger inn kontaktinformasjon, tips til studieteknikk, og ressurser for akademisk skriving. Det handler om å møte studentene der de er, og hjelpe dem inn i rollen som student.

Studentene dine er hovedsakelig videreutdanningsstudenter i full stilling, ofte med familie og forpliktelser. Tilpasser du læringsstien til disse og bør bachelorstudentene møte et annet Canvas?

Jeg mener ikke det. Prinsippene er de samme. Forskjellen ligger i valg av pensum og eksempler. Bachelorstudenter og videreutdanningsstudenter har ulike utfordringer, for meg er det så enkelt at folk er folk. Vi er superenkle vesener, og vi blir påvirket. Når det gjelder studentene, så konkurrerer vi, og jeg kaller det konkurrere, for vi konkurrerer om oppmerksomheten med andre digitale plattformer, med venner og festing og jobb ved siden av studiene. Mens når det gjelder de studentene jeg hovedsakelig jobber med, så konkurrerer vi med familie, barn, lederstilling og andre ting. Så det handler på en måte om de samme tingene. Vi skal skape trygge, gode læringsarenaer hvor studenten faktisk har lyst til å delta og bidra. Begge grupper trenger struktur, støtte og motivasjon. Jeg tilpasser innholdet, men ikke selve læringsdesignet. Det handler om å forstå målgruppen og møte deres behov.

Så læringsdesignet er konsistent, men hva krever det av en underviser som vil lage godt innhold som henger sammen. Hvordan kommer du i gang?

Det krever mer enn bare fagkompetanse. Du må også ha teknisk kompetanse og kunnskap om læringsdesign. Det er tre ulike kompetanser som må spille sammen: faglig innhold, pedagogisk tilrettelegging og teknisk gjennomføring. Det er ikke gitt at en dyktig fagperson automatisk er god på læringsdesign – derfor er det viktig med støtte og samarbeid. Støtte og samarbeid både i faggruppen og fra DIGIN. Dette er også noe ledelsen på OsloMet bør være opptatt av - på alle nivåer. Det er ressurskrevende å bygge gode digitale læringsstier.

Vi samarbeider ofte med undervisere hvor vi hjelper til med å strukturere Canvas-rommet deres. Vi rydder i moduler, hjelper til med språket og er sparringspartner der de har behov for det. Vanlig er det at det er for mye innhold, og at strukturen ikke er så engasjerende og god som den burde. Hva gjør jeg hvis Canvas er «overlesset»?

Innhold som ikke er relevant, dårlig struktur og for eksempel lenker som ikke fungerer skaper frustrasjon og støy. Skjul alt som ikke er relevant, for eksempel fjern alt i emnemenyen som ikke har en funksjon, det gjør du enkelt under innstillinger. Sørg for at informasjonen er tilgjengelig når den trengs. Bruk Canvas også som informasjonskanal, ikke gjør studentene usikre på hvilken kanal forskjellig informasjon skal komme fra. Jeg bruker visuelle elementer som bilder og videoer, og legger inn korte introduksjonstekster. Jeg kan for eksempel legge inn en podkast om psykologisk trygghet, eller en YouTube-video med et relevant intervju. Det gjør læringen mer engasjerende og tilgjengelig – også på farten. Jeg forsøker å møte studentene der de er, og bruke formater som passer deres hverdag. Variasjon bidrar også til økt læring.

Det handler om å gjøre læringsplattformen til et sted studentene har lyst til å være.

- Det å lage en god læringssti handler også om respekt for studentenes tid. De skal lære når de er inne i plattformen – ikke bruke tid på å lete etter hva de skal lære.