— om små grep som kan gi stor læring

Mange undervisere ved OsloMet planlegger for at studentene skal møte forberedt. Likevel kjenner flere seg igjen i situasjoner der studentene møter opp – uten å ha lest, sett eller gjort det som var tenkt i forkant. Det kan oppleves frustrerende, og det er lett å spørre seg selv "er det verdt å fortsette å planlegge for noe studentene uansett ikke kommer til å gjøre?"

Gjør de det eller lar de være?

Selv om intensjonen er god – både fra underviser og student – er det ikke alltid at opplegget fungerer slik du hadde tenkt og ønsket. Kanskje er det for mange krav i andre emner som også sammenfaller med krav i ditt emne? Kanskje er det uklart for studenten hva hensikten egentlig er? Eller kanskje er selve aktiviteten rett og slett ikke engasjerende nok?

Forskning på aktiv læring og høyere utdanning viser at studentenes forberedelsesnivå påvirker hvor aktivt de kan delta i undervisningen og dermed også læringsutbyttet – både begrepsmessig og sosialt. Studier peker på at god forberedelse gir et rikere læringsmiljø, og at tydelig kobling mellom før‑ og undervisningsaktiviteter er viktig for at dette skal fungere i praksis. Du kan lese mer i denne artikkelen. (Hvordan fremme studentaktivitet og engasjement for læring? En designbasert studie av omvendt undervisning og videorefleksjoner i lærerutdanningen, Tonje Stenseth, USN)

Tidsbruk på forberedelse

Når vi legger inn aktiviteter før undervisning, er det lurt å være tydelig på forventet tidsbruk og hva studentene får igjen for innsatsen. Uklarhet rundt arbeidsmengde kan i seg selv studentene oppleve som belastende, og små oppgaver kan kjennes “store” hvis de kommer uten ramme, hensikt og oppfølging. Dette handler ikke bare om antall minutter, men om sammenhengen mellom aktivitet, læringsutbytte og hvordan arbeidet tas i bruk i undervisningen (Raaheim, 2025).

Det kan også være nyttig å skille mellom forberedelse og forarbeid, vi forsøker oss med en liten avklaring:

Forberedelse: korte, avgrensede aktiviteter som gjør studentene klare til å delta (ofte 10–30 min). Eksempler: en begrepsquiz, en kort video, ett refleksjonsspørsmål, et lite utdrag som brukes aktivt i timen.
Forarbeid: mer omfattende arbeid der studentene produserer noe i forkant (ofte 1–flere timer). Eksempler: skriveutkast, større caseanalyse, presentasjoner eller innleveringsnære produkter.

Et godt designprinsipp er derfor å anslå tiden, holde forberedelser “små og skarpe”, og sørge for at studentenes innsats blir synlig og brukt i undervisningen. Arbeidsmengde bør planlegges realistisk og ses i sammenheng med læringsaktivitetene gjennom hele emnet (Karjalainen, Alha & Jutila, 2008).

Referanser

Raaheim, A. (2025). Universitetspedagogikk: fra forskning til praksis. Gyldendal. ISBN 9788205590953.
Karjalainen, A., Alha, K., & Jutila, S. (2008). Give me time to think: Determining student workload in higher education (2nd ed.). Oulu University Press.

Obligatorisk eller frivillig?

Bør forberedelsesaktivitetene være frivillige eller obligatoriske? Det finnes ikke ett riktig svar – begge deler kan fungere. I denne modulen får du derfor eksempler på ulike typer forberedelser, og argumenter du kan bruke overfor studentene – enten aktiviteten er valgfri eller en del av arbeidskravet. Det handler ikke om å legge til mer arbeid, men om å gjøre læringen mer tilgjengelig, engasjerende og relevant – for både deg og studentene.

Derfor handler det ikke om å gjøre alt nytt, men om å gi deg som underviser noen nye innspill, ideer og konkrete grep som kan øke sannsynligheten for at studentene faktisk møter forberedt. Du vil finne en samling forslag til forberedelsesaktiviteter, små og store, fra ulike fagmiljøer på OsloMet.

Lykke til!