Bullseye På hvilken måte er denne teksten relevant for det jeg skal skrive? Dette er det første spørsmålet du bør stille deg når du vurderer en kilde. Du kan tenke at kilden skal fylle en funksjon i oppgaven din. Kanskje fungerer den som belegg for en påstand, eller definerer et begrep? Kan du gi en god begrunnelse for å bruke kilden er du på god vei.

Er innholdet "pakket inn" på en måte som passer ditt behov?

Det er ikke likegyldig på hva slags type kilde du baserer deg på. Det er ulike forventninger og krav knyttet til valg av kilder avhengig av hva slags type oppgave du skriver. En større tekst, slik som en bacheloroppgave, krever andre og flere kilder enn mindre oppgaver. Nedenfor finner du en liste over vanlige kildetyper, og til hvilket bruk de er mest egnet.

Kilder på nett

Kilder du finner på nett kan være alt og ingenting. At kilden er publisert på internett har i seg selv ingenting å si for om du kan bruke den eller ikke. Det er imidlertid ekstra viktig at du er kildekritisk, i og med at hvem som helst kan legge ting ut på nettet. I de neste stegene i denne modulen vil du få god hjelp til å vurdere nettkilder.

Oppslagsverk

Oppslagsverk kan være nyttig for definisjoner og kortfattet informasjon. Tekster fra Wikipedia være av varierende kvalitet, selv om mye er veldig bra. På noen studier stiller fagfolk seg svært kritisk til bruk av Wikipedia i studentoppgaver. Er du usikker bør du heller velge et leksikon som konsentrerer seg om ditt fag, eller er skrevet og redigert av fagfolk.

Lærebok

Lærebøker kan kjennetegnes ved at de presenterer teori, har fokus på utøving av faget, eller introduserer et emne. Studerer du et profesjonsfag kan du nok forvente å ha en del slike bøker på pensum. Lærebøker er gode å bruke når man ønsker å forstå det grunnleggende innen et fag. Det kan derfor være lurt å starte med en slik bok, før du avanserer videre til andre kildetyper. Lærebøker kommer gjerne med oppsummerende beskrivelser av et tema, og vil ofte henvise til sentrale tekster og forskning innen feltet. Lærebøker vil typisk være sekundærkilder. Skal du virkelig fordype deg i et tema bør du gå til primærkildene du finner i lærebøkene, og vurdere å supplere med andre typer kilder.

Forskningsartikkel

I forskningsartikler presenteres ny forskning, og vil i de fleste tilfeller brukes som en primærkilde. Det er i denne formen forskere deler nye funn med hverandre. Derfor kan de ofte være tunge å lese, og det kreves en del fagkunnskap for å kunne trenge gjennom teksten. Det er gjerne først når du skal skrive en større oppgave, eller er viderekommen i et fag, at det forventes at du bruker forskningsartikler. Husk at forskningsartikler må søkes frem via Oria eller andre fagspesifikke databaser. Ta en titt på Litteratursøk for hjelp når du skal søke etter artikler.

Fagartikkel

Fagartikkelen kan i mange tilfeller ligne på en forskningsartikkel (og de publiseres gjerne samme steder). Forskjellen mellom de to er hovedsakelig at forskningsartikkelen presenterer en nøye og metodisk gjennomført studie (som også har vært gjennom fagfellevurdering), mens fagartikkelen gjerne har som hensikt å vise frem fagutvikling eller anvendelse av forskningsbasert kunnskap. De metodiske kravene er gjerne lavere, og den redaksjonelle kontrollen ikke like streng. Fagartikler kan likevel være gode kilder, og gi verdifull innsikt (Lerdal, 2012).

Om du er usikker på hvilken kategori en artikkel du ønsker å bruke faller inn under, kan du spørre i biblioteket.

Oversiktsartikkel

Denne typen artikler finner du gjerne innen helse- og sosialfag. Da tar forfatteren utgangspunkt i flere studier om samme tema og oppsummerer disse. Det gir et større kunnskapsgrunnlag enn om man bare ser på én enkelt studie. I en systematisk oversikt er dessuten oppsummeringen gjort etter en grundig og anerkjent metode. Finner du en slik artikkel som passer ditt tema kan det være veldig nyttig å bruke den (Reinar & Jamtvedt, 2010).

Avisartikkel

Noen ganger uttaler forskere og fagpersoner seg i media, og journalisten klarer å pakke inn forskningen på en god og meningsfull måte. Kan du da bruke avisartikelen som kilde? Denne typen kilder har ikke nok akademisk tyngde til å være bærende for oppgaven din. Du kan bruke avisartikkelen for å "krydre" teksten din, og vise hvorfor et tema er viktig. Du bør imidlertid supplere med andre typer kilder som sier det samme. Kanskje kan du ta kontakt med forskeren og høre hvilke kilder hun har brukt?

Vil du vite mer?

Film om ulike typer informasjon: Søketeknikk: Finn informasjonen du er ute etter (Universitetbiblioteket OsloMet)

Kilder:

Lerdal, A. (2012). Forskningsartikkel eller fagartikkel? Sykepleien, 100(2), 72-73. https://doi.org/10.4220/sykepleiens.2012.0018

Reinar, L. M. & Jamtvedt, G. (2010). Hvordan skrive en systematisk oversikt? Sykepleien Forskning, 5(3), 238-246. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2010.0121

Bilder:

"Bøker" fra Pixabay.com

"Artikkel" fra Pixabay.com