Person turkis I hverdagslivet pleier vi gjerne å tro (eller ikke tro) på påstander fra venner eller familie, fordi vi kjenner dem og vet hva de står for. Når du skal velge kilder til en skoleoppgave kjenner du vanligvis ikke forfatteren. For å være mer sikker på om du kan stole på vedkommende, kan det lønne seg å raskt hente inn informasjon om forfatter og forlag. Kanskje oppdager du at den vitenskapelige tilknytningen ikke er så sterk som den bør være?

Forfatter

Du bør bare bruke forskning eller fagbøker av folk som beviselig er fagpersoner og eksperter på emnet. Et raskt Google-søk vil kunne gi deg et røft svar på hvem forfatteren er. Har hun lang utdannelse innen faget og/eller er ansatt ved en høyskole, et universitet eller en forskningsinstitusjon er det et godt tegn. Selvutnevnte eksperter bør du i de fleste tilfeller være kritisk til (skikkelige eksperter pleier gjerne å være mer ydmyke).

Utgiver

Bøker og tidsskrifter blir i de fleste tilfeller utgitt på et forlag. De fleste forlag har redaktører som kvalitetssikrer det som utgis. Det finnes forlag som utgir bøker mot at forfatteren selv betaler. Da er det heller ingen redaksjonell kontroll, og du bør være varsom.

Lurer du på om forlaget eller tidsskriftet er til å stole på? Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har et register over vitenskapelige publikasjonskanaler. Her er vitenskapelige publikasjoner plassert på enten nivå 1 eller 2. Er tidsskriftet eller forlaget plassert på nivå 0 eller X (eller det finnes ikke i databasen) betyr det at norske myndigheter ikke godkjenner utgiveren som en vitenskapelig publiseringskanal. Da bør du enten være ekstra kritisk til kilden, eller ikke bruke den i det hele tatt.

Har du hørt om røvertidsskrift?

Røvertidsskrift eller "predatory journals" er tidsskrifter som tjener penger på å late som de er vitenskapelige. I virkeligheten gir de ut hva som helst, så lenge noen er villige til å betale. Disse tidsskriftene har gjerne navn som får dem til å fremstå seriøse (f. eks. "Journal of ...", "Proceedings of ..." o.l.). I motsetning til vitenskapelige utgivere opererer ikke røvertidsskriftene med fagfellevurdering eller en redaksjon som sikrer kvaliteten til det som utgis. I 2018 avdekket Aftenposten-journalistene Hilde Lundgaard og Trond J. Strøm hvordan man kan kjøpe seg til akademiske titler og publisering gjennom disse useriøse aktørene. Artikkelen "Forskningsbløffen" kan du lese i A-magasinet. Studenter ved OsloMet kan lese Aftenposten gratis. Info om tilgang finner du på student-sidene.

Fagfellevurdering

Du bør helst bruke artikler i tidsskrifter som er fagfellevurdert. Fagfellevurdering (peer review på engelsk) betyr at eksperter på emnet vurderer om artikkelen holder mål, og kan publiseres. Vurderingen gjøres gjerne blindet, slik at forfatterne og de som vurderer ikke kjenner hverandres identitet. Dermed er det bare kvaliteten på artikkelen som spiller inn på vurderingen. Lurer du på om en artikkel er publisert i et fagfellevurdert tidsskrift kan du søke artikkelen opp i Oria. I Oria merkes artikler i fagfellevurderte tidsskrifter med et eget symbol. En annen mulighet er å søke opp tidsskriftet i registeret over vitenskapelige publiseringskanaler. Der vil det være registrert om tidsskriftet har fagfellevurdering. Det er vanlig at det kun er forskningsartikler som fagfellevurderes. Leserinnlegg, kronikker, fagartikler og annet redaksjonelt innhold går vanligvis ikke gjennom fagfellevurdering (selv om tidsskriftet står oppført som fagfellevurdert i Oria eller kanalregisteret).

Her ser du en post fra Oria. Dette er en forskningsartikkel i et fagfellevurdert tidsskrift, og i Oria markeres dette med et lilla ikon.

Bilder

Sykepleiere fra utlandet - fra statlig til privat ansvar? [post i Oria]
Pirat fra Pixabay