Ropert med utropstegn og dollartegn Dersom du vet hvem som er forfatter eller utgiver av en tekst, har du gjerne også noen antagelser om hvorfor teksten er skrevet. Er det en forskningsartikkel skrevet av en fagperson på feltet som skal formidle resultatene av sin nyeste forskning? Er det et engasjert blogginnlegg som fremmer personlige synspunkt i en sak hvor man ønsker å påvirke politiske beslutninger? Det er ikke alltid så lett å avsløre forfatterens agenda. For å være sikker på at du får et nyansert bilde av saken, er det viktig at du alltid oppsøker mer enn én kilde.

Forskning

Idealet er en fri og uavhengig forskning, hvor resultatet ikke påvirkes av forskerens eller andre parters interesser. Dette er idealer de fleste forskere arbeider etter. Men vi er alle mennesker, og selv om vi ønsker å være objektive, møter vi verden som subjekter som påvirkes av ulike forutintatte holdninger – ulike kognitive bias. Et av disse er confirmation bias, eller på norsk: bekreftelsestendens, som betyr at vi stort sett oppsøker eller legger merke til informasjon som bekrefter våre antagelser, og velger bort den som ikke gjør det. Forskerne er heller ikke unntatt virkningen av denne tendensen.

Bekreftelsestendens

Vær selvkritisk – ikke bare kildekritisk. Ha bekreftelsestendensen i bakhodet når du velger kilder til egen oppgave. Utfordre deg selv ved å også lete etter kilder som taler mot din egen oppfatning og vær kritisk til egen søkestrategi.

Oppdragsforskning

Forskningsprosjekter kan komme i stand på forskerens eget initiativ, eller de kan være forskning bestilt av en oppdragsgiver – det man kaller oppdragsforskning. Oppdragsgiveren kan for eksempel være staten, eller det kan være en kommersiell aktør med tydelig økonomiske interesser. De samme forskningsetiske kravene gjelder for oppdragsforskning som for hvilken som helst annen forskning. Likevel er det grunn til å være ekstra kritisk til forskning hvor man ser at resultatene i stor grad er til oppdragsgivers fordel. Dette gjelder spesielt om resultatene står i kontrast til resultater fra andre studier. Studier med negativt resultat vil heller ikke nødvendigvis publiseres. Denne formen for selektiv rapportering av forskningsresultater kaller vi for publiseringsbias.

Les mer om oppdragsforskning (De nasjonale forskningsetiske komiteene)

Falsk forskning

Forskere lever under press om å publisere flest mulig artikler. Siden sensasjonelle funn får mest oppmerksomhet, er det noen forskere som faller for fristelsen til å fuske med resultatene for å fremme egen karriere. Økonomiske interesser knyttet til forskningsresultater, f.eks. patenteringer innen legemiddelindustrien, kan også påvirke forskerens redelighet. Resultat av forskningenen kan også være forhåndsbestilt av en oppdragsgiver som skal bruke den til å selge sitt produkt.

Ben Goldacre, som selv både er lege, forsker og forskningsformidler, har i mange år kjempet mot dårlig forskning. I TED-talken gir han eksempler på slik dårlig medisinsk forskning.

PS! Du kan låne Ben Goldacres bøker fra universitetsbiblioteket.

Klikkagn og falske nyheter

Alle står fritt til å publisere på nett. Du kan da enkelt utgi noe anonymt eller under falskt navn, om du ønsker å nå ut med en skjult agenda. Når publiseringen ikke gjennomgår noen form for kvalitetskontroll, er det lett å spre saker som ikke har rot i virkeligheten, slik vi har sett med oppblomstringen av falske nyheter. Disse nyhetssakene kan være fabrikert i et politisk øyemed, men kan også være opprettet kun for å generere klikk som gir eieren økonomisk gevinst fordi det genererer reklameinntekter. Vær derfor ekstra kritisk til nettsider.

Film om den russiske trollfabrikken m.m. (The New York Times)

Sak om falske nyheter (NRK)

Faktasjekkere

Det er ikke alltid så lett å vite hvilke nyhetssaker du skal tro på eller ikke. Heldigvis er det noen som ønsker å hjelpe oss i jungelen. Du kjenner kanskje den norske faktisk.no, men har du hørt om snopes.com?