Video om skriveprosessen

Hvis du vil lese og fullføre setningene i malen, som nevnes i videoen, kan du trykke på lenken for å få øvelsen lastet ned i wordformat.

Litt mer om skriveprosessen

Her er en illustrasjon av skriveprosessen første faser (trykk her for å se den i større versjon).

Rammer for skrivingen

Før du begynner å skrive bør du ha kjennskap til din utdannings skrivemåte, og hva som kreves i de ulike sjangrene. Dette kan du få innsikt i gjennom faglitteraturen du leser og ved å se på gamle studentoppgaver f.eks. i OsloMets Open Digital Archive (ODA).

Analyse av oppgavetekst

Hvis du har fått en oppgave fra lærer, bør du lese denne nøye (se tips om dette ved å trykke på lenken). Merk deg også formelle krav som f.eks. referansestil og oppsett av oppgaven. Dette får du informasjon om fra læreren din. Noen ganger gir lærer ut Vurderingskriterier sammen med oppgaveteksten. Pass på å innfri disse.

Kunnskap om temaet

Dette er idéfasen hvor du kan tenkeskrive om det du kan, lese deg opp på det du ikke kan, og søke mer litteratur hvis du har behov for det. Det er lurt å notere ned forfatternavn, sidetall, URL og dato for når du leste på nettet med en gang du har lest noe. Lagre denne informasjonen et smart sted.

Første utkast

I begynnelsen skriver du for å få ned de poengene du vil ha med. Deretter må du få delene til å henge sammen slik at de tilsammen svarer på oppgaven. Først er det viktig at DU forstår dine skriftlige tanker. Etterhvert må du strukturere tekstdelene. Så må du begynne å tenke på om LESEREN klarer å følge resonnementene dine. Dysthe m.fl. (2010, s. 40-41) omtaler dette som to ulike typer skriving; tenkeskriving og presentasjonsskriving. Trykk på lenken for å se en (litt justert) oppsummering av disse skrivemåtene.

For å sikre at leseren forstår det du skriver bør du la noen lese deler av, eller hele, utkastet ditt (trykk her for større versjon av skriveprosessens siste faser).

Tilbakemelding

Ofte kan det være lurt å få tilbakemelding på ganske uferdige utkast for å sjekke om du er på rett spor. Tilbakemelding på første utkast kan være fokusert på grunnideene dine. Kanskje må du lese litt mer? Etter videre omarbeiding kan du neste gang spørre om tilbakemelding på den røde tråden i teksten, eller om leseren forstår refleksjonene eller drøftingen din osv.

Ved noen arbeidskrav eller oppgaver har du rett på veiledning fra lærer. Still forberedt ved å ha tenkt gjennom hva du trenger tilbakemelding på, og spør konkret om det. Ved oppgaver hvor du ikke har mulighet for å få veiledning av lærer kan du bruke medstudenter eller andre folk du kjenner (venner, familie, kolleger). Som student ved OsloMet kan du også få tilbakemelding på teksten din av Skrivementorer ved Studieverkstedet. Her kan du komme når som helst i skriveprosessen, også før du har begynt å skrive.

Omarbeide

I omarbeidingsfasen pendler du mellom å ta fugleperspektivet hvor du jobber med ideutvikling og strukturering av teksten, men også går inn i detaljer på setningsnivå og ordvalg. Se denne videoen for mer om revidering av tekst.

Det er sjelden skriveprosessen er en så ryddig og enkel prosess som det kan se ut som i illustrasjonene over. Du kan f.eks. få nye ideer mens du skriver, og når er du egentlig ferdig med å lese deg opp om temaet? Det er viktig å være bevisst på at skriveprosessen har mange ulike faser som man kan gå fram og tilbake mellom, men at du IKKE gjør alt SAMTIDIG.

Videre i denne delen går vi mer inn på de ulike fasene i skriveprosessen, og vi starter med hva du gjør når du har fått en oppgave fra læreren.

Illustrasjon er hentet fra OpenIcons | Pixabay (Public Domain CC0)

Lær mer

Å skrive for å lære - skriving i høyere utdanning. Dyste, Hertzberg og Hoel (2010)
Om skriveprosessen (Søk & Skriv)
Skriveprosessen (NTNU)
Planlegge oppgaven (NTNU)