Her er en definisjon på drøfting:

"Belyse et tema ved å sette ulike synspunkter og argumenter fra flere hold opp mot hverandre, gjerne med det formål å nå fram til et nytt synspunkt gjennom kombinasjon og syntese" (Rienecker og Jørgensen, 2013, s. 222).

Legg merke til at FORMÅLET med drøfting er NY eller mer nyansert INNSIKT om temaet.

Hvis du på starten av et arbeidskrav vet hvilke poenger du vil ha med i oppgaven, men i løpet av skriveprosessen ikke har endret eller fått noen nye tanker, bør det ringe en varselbjelle. Da har du enten ikke fått oversikt nok over alle vinklingene på temaet, eller ikke ønsket å ta inn motstridende synspunkter fra ditt eget.

Se mer om drøfting i boka Den gode oppgaven : håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskole (2013) av Rienecker og Jørgensen. Boka kan lånes via Oria.

I den første videoen under vises et eksempel på drøfting i en bacheloroppgave i Vernepleie. Drøftingen er tatt fra kapitlet som omhandler metodekritikk, men er også et godt eksempel på drøfting generelt.

I den andre videoen får du en komprimert utgave av et introduksjonskurs i drøfting og argumentasjon. Videoen inneholder bl.a. en skriveøvelse og en gjennomgang av et eksempel på drøfting. Kurset er rettet mot en videreutdanning i Sexologi og funksjonshemming, men er laget slik at den er relevant for alle som skal skrive oppgaver hvor man skal innhente egne data.

Video 1 om drøfting

Video 2 om drøfting

Oppgave: drøfting i en masteroppgave

Her er en oppgave for å forstå byggesteinene i en akademisk tekst og hvordan disse leder frem til drøfting. Den bygger på samme tekst som i videoen over, bare med et litt lengre utdrag fra studentteksten. Analyser teksten under med tanke på hva studenten gjør i de forskjellige setningene. Finner du redegjøring og påstander? Hvordan bruker studenten faglitteratur? Hvordan argumenterer studenten for eventuelle påstander? Gjør gjerne denne oppgaven sammen med en eller flere andre, så dere kan diskutere analysen av teksten.

Utdrag fra drøftingsdelen i Stina Dolviks masteroppgave i samfunnsernæring (2012)

Forskningsspørsmål 1: Hvordan er formatet på og innholdet i det enkelte informasjonsmateriell?

Det er store forskjeller i både format og innhold mellom det ulike informasjonsmateriellet. Mens det norske materiellet er på 48 A5-sider, er det østerrikske på to A4-sider. Doak et al. (1996) og Menghini (2005) påpeker at helseinformasjon ikke bør bestå av for mye sammenhengende tekst, da det kan gjøre at viktig informasjon overses eller oppleves mindre viktig. Til tross for at det norske materiellet består av mange sider, inneholder det imidlertid lite sammenhengende tekst. Det sveitsiske materiellet, derimot, som er på 24 A4-sider, inneholder mye og sammenhengende tekst. Det er derfor nærliggende å tro at personer med lavt nivå av health literacy vil ha problemer med å forstå det sveitsiske informasjonsmateriellet. Dette fordi personer med lavt nivå av health literacy har dårligere evner til å lese tekst, og forstå essensen i informasjon, enn personer med høyt nivå av health literacy (Nutbeam, 2000 ; Kickbusch, 2001).

...

Bruk av bilder og illustrasjoner er viktig i skriftlig helseinformasjon, da det fungerer som et supplement til teksten, og kan bidra til å konkretisere temaer (Holli et al., 2009 ; Hoffmann & Worrall, 2004 ; Houts et al., 2006 ; Walsh & Shaw, 2000). Samtlige informasjonsmateriell inneholder bilder. Holli et al. (2009) og Houts et al. (2006) påpeker at illustrasjoner er å foretrekke fremfor fotografier, da illustrasjoner ofte er enklere og mer konkrete. På bakgrunn av dette er det å anta at illustrasjoner vil være særlig positivt for personer med lavt nivå av health literacy. Det er imidlertid viktig at illustrasjoner er relevante for teksten, og at ønsket atferd fremkommer spesifikt (Doak et al., 1996 ; Houts et al., 2006 ; Walsh & Shaw, 2000). Informasjonsmateriellet fra Norge, Danmark, Tyskland, Østerrike og Sveits inneholder illustrasjoner. Flere av illustrasjonene er relevante for teksten, men spesifikk atferd kommer dårlig frem. I tilknytning til D-vitamin inneholder for eksempel det norske informasjonsmateriellet en illustrasjon av en dame som spiser en hel fisk (figur 1). Selv om illustrasjonen kanskje kan oppfattes som morsom, kommer spesifikk atferd dårlig frem. Bildet fungerer derfor mer som pynt og mister mye av sin verdi.

Trykk på lenke til samme tekst i word format hvis du ønsker å skrive ut teksten

Vil du vite hvordan vi har analysert teksten? Vit at du får mer ut av oppgaven hvis du analyserer teksten før du klikker på lenke til kommentert tekst i word format.

Oppsummering av byggesteinene i akademiske oppgaver

Utgangspunktet i akademiske oppgaver er et spørsmål eller problemstilling som skal bevares eller tenkes omkring.

I besvarelsen skal du som oftest:

Trekke inn relevant faglitteratur for å svare på spørsmålet eller problemstillingen.
Sammenfatte, og eventuelt kommentere, faglitteraturen med egne ord.
Bruker du sitater, må disse kommenteres, analyseres eller tolkes for å sikre at leseren forstår hvorfor du har tatt med sitatet.
Gjøre det tydelig hvordan det du trekker inn av faglitteratur er relevant for å svare på problemstillingen.
I noen fag og oppgaver skal du trekke inn eget datamateriale (egne erfaringer, egne innsamlede data).
I mer viderekommende oppgaver skal du komme med egne tanker (slutninger, påstander) om det du har trukket ut fra faglitteraturen.
Disse tankene skal begrunnes faglig.

Lær mer

Les mer om drøfting og argumentasjon på Søk & Skriv

Illustrasjoner

" To som diskuterer " hentet fra Peggy og Marco Lachmann-Anke; Pixabay.com ( Public Domain, CC0 )