Hva er et pensum?

Som student i et nytt emne er noe av det første du får tilgang til en pensumliste. Pensumlister er ulikt bygd opp og på masternivå består pensum av klassiske grunntekster og oppdatert forskningslitteratur innenfor relevante temaer. På noen emner er nesten all litteratur på pensumlisten en del av grunnpensum eller fellespensum. Det betyr at du skal lese og sette deg inn i alt fordi det er viktige tekster for alle studenter som tar emnet. På denne måten blir grunnpensumet felles referansepunkter å diskutere ut fra slik at alle kan lese og tenke seg inn i et fagfellesskap sammen.

Etter hvert kan du oppleve at det bare er en viss del av listen som er grunnpensum eller fellespensum. Resten av listen er markert som selvvalgt litteratur eller tilleggslitteratur. Noen ganger får du tilgang til en liste med litteratur som du kan velge blant, andre ganger må du finne litteraturen selv. En liste over tilleggslitteratur kan du scanne gjennom og orientere deg i for så å velge hvilke deler du går grundigere inn i.

Uansett så er pensum i emnet valgt ut av en grunn. Som student trenger du å vite hva pensum sier noe om, du trenger å kjenne til hovedlinjene i litteraturen som er satt opp, og du skal etter hvert kunne ta stilling til innholdet i pensumlitteraturen. Da er det lurt å komme i gang med lesingen tidlig. Og ikke minst er det smart å være systematisk i hvordan du tilnærmer deg litteraturen.

Hvordan skal du jobbe med pensumet?

Et gammelt bilde på en student kan være en figur som sitter fordypet i litteraturen i ensomhet. Forståelsen av innholdet i emnet vokser fram gjennom lesing, notering, sammenfatninger og systematiseringer av stoffet. I dagens studenttilværelse er dette fortsatt en viktig del av arbeidet med å bli kjent med pensum. Like viktig er det imidlertid å finne arenaer hvor du deler forståelser og tanker med medstudenter. I denne modulen, som vi har kalt pensumseminar, skal vi gå nærmere inn på arbeidsmetoder som inneholder både individuelle og kollektive tilnærminger til pensum. Underveis kommer vi også med noen tips til hvordan det kan være smart å jobbe med de ulike elementene. Å nærme seg pensumlisten med et analytisk blikk er en god inngang til å få en oversikt over hvor du skal i emnet, og dette kan du gjøre alene eller sammen med andre. Se mer om hvordan du kan gjøre det her.

Å orientere seg og å velge henger tett sammen med studieteknikk. OsloMet sin side om studieteknikk (ekstern lenke) sammen med Høgskolen i Østfold sine ressurser om digital studieteknikk (ekstern lenke) er nyttige kilder.

Skjematisk kan arbeidsprosessene beskrives slik:

pensum syklus.png

Figur 1. Modell over aktiviteter og sammenhengen mellom individuelt og kollektivt arbeid som inngår i å lese pensum.

Samarbeid

Individuelt arbeid

Presentere tekst

Selv om det kan oppleves sårbart å vise fram noe du har skrevet, så er det en viktig kilde til læring og utvikling. Se mer om hvordan dere kan gå frem for å samarbeide om tekst her.

Lese

Det er kan være utfordrende å lese faglitteratur, og særlig vitenskapelige artikler. Her ligger det noen tips til å lese faglitteratur.

Respondere på andres tekst

Du lærer noen ganger mer av å respondere (ekstern lenke) på andres tekst enn på å selv få respons. Hvorfor er det slik og hva har dette med pensum å gjøre?

Notere

For å huske hva du har lest lønner det seg å notere systematisk underveis. Her kommer noen tips til hva du kan notere ned.

Diskusjon

Det finnes mange måter å diskutere pensum på. Her er to eksempler på hvordan man kan ordne og få oversikt over pensum i en poster.

Sammenfatte

Hvis du sammenfatter tekstene du leser, har du muligheten til å vende tilbake til dem og bruke dem aktivt i eget arbeid. Her er noen tips til hvordan man kan gjengi andres forskning?