*Navigasjon*

*Kapitteltittel*
Pedagogisk analyse Hvordan kan profesjonsfellesskapet utvikle PfDK sammen?
Til bunnen av siden	= 25 min

Publisert: 10.01.25

Kartlegging skal altså være et verktøy for å komme frem til egnede tiltak. Hvordan vi analyserer kartleggingsdataen som foreligger vil også være avgjørende for effekten av tiltakene vi iverksetter. Pedagogisk analyse kan anvendes i skoler og barnehager for å løse utfordringer i praksis på ulike nivåer i organisasjonen. Denne modellen legger vekt på analyse av det datamaterialet som innhentes og det er denne grundige analysen som kan identifisere de utfordringer som opprettholder uønsket praksis. Pedagogisk analyse (LP-modellen) er en trinnvis modell som viser hvordan man går fra kartlegging til tiltak, og evaluering/revidering av tiltakene som har blitt iverksatt.

I pedagogisk analyse er det viktig at man bruker flere datakilder. Sentralt i pedagogisk analyse er innhenting av mer praksisnære data fra situasjoner som oppleves som utfordrende og supplerer på mange måter data fra for eksempel mer standardiserte prøver. Like viktig som selve kartleggingen er refleksjon og analyse av datamaterialet. Selve analysene av datamaterialet skjer gjennom tre perspektiver, system, aktør og individ. På denne måten reduseres individ og system som adskilte størrelser, og de fremtrer i større grad som komplementære størrelser for å forstå praksis.

Før du går videre må du reflektere over spørsmålet under. Etterpå må du gå gjennom de ulike stegene i modellen. Lengre ned på denne siden skal du også se forelesning om LP-modellen i sin helhet dersom du foretrekker det.

Hvordan arbeiderer dere med analyse av kartleggingsresultater på din arbeidsplass?

LP-modellen

Forelesning

Her kan du se hele forelesningen i sin helhet uten å måtte gå gjennom modellen.

Analyse av situasjoner og utfordringer

I analysedelen av LP-modellen må man definere utforingene man skal jobbe med. Det er dette som danner grunnlag for tiltakene og strategiene som skal tas i bruk. Denne analysen må være klart avgrenset fase i drøftingen. Sammenhengen mellom opprettholdende faktorer og problematisk eller uønsket læringsatferd kan illustreres gjennom en sammenhengssirkel (Nordahl & Overland, 2021, s. 54). Bildet under er sammenhengssirkel hvor man analyserer faktorer som bidrar til at atferdsproblemene kommer til uttrykk. Det er her ikke snakk om risikofaktorer ved elevene eller miljøet, men observerbare forhold som er med på å danne her-og-nå situasjonen.

Etter å ha utviklet en sammenhengssirkel for situasjon kan man velge ut hvilke faktorer som er mest presserende. Kanskje kan man ha en anonym avstemming blant de involverte om hvilke faktorer man skal fokusere på først. På denne måten involveres alle prosessen og de ulike aktørene får eierskap til avgjørelsene som blir tatt.

Hvordan arbeiderer dere med utvikling av tiltak og strategier på din arbeidsplass?

**Navigasjon**