*Navigasjon*


Teknologistøttet yrkesdidaktisk undervisningsdesign Grensekryssingsdidaktikk
Til bunnen av siden	= 190 min

Publisert: 20.12.24

Denne siden er produsert av Svanhild Berntsen basert på forskning og teoriutvikling om yrkesfaglæreres PfDK i et yrkesdidaktisk perspektiv. Jeg har gjort noen opptak for å belyse noen sentrale perspektiver som skiller yrkesfaglæreres PfDK fra allmennlærere. Erfahrraum-modellen (Schwendimann, 2015) er et viktig teoretisk bidrag og presenteres her i korte trekk på norsk og mer tilpasset en norsk kontekst.

1. Yrkesfaglæreres profesjonsfaglige digitale kompetanse i et yrkesdidatisk perspektiv: Å legge til rette for læring i et utstrakt profesjonsfelleskap.

2. Grensekryssingsdidaktikk: Digitale verktøy for å understøtte utvikling av relevant yrkeskompetanse på tvers av skole og arbeidsliv?

Grensekryssingsdidaktikken handler om å legge til rette for forbedret læring med digitale verktøy på tvers av skole og arbeidsliv.Modellen kan brukes både til organisering og evaluering av undervisnings- og læreprosesser, samt til å vurdere læreres og elevers bruk av digetale vektøy for å støtte elevers læring på tvers av skole og arbeidslivskontekster for å best mulig yrkesforbrede elevene (Riis et al., 2017). Modellen benyttes for å forklare et læringspotensial for ulike digitale verktøy for bruk i fag- og yrkesopplæring.Lærerens rolle i denne didaktikken er å hjelpe elever med å integrere og skape mening mellom ulike kunnskapstyper og kompetanser. Dette er i tråd med ambisjonene om å fremme læring på tvers av grenser (Riis et al., 2017).

Et eksempel på videoproduksjon av elever på Vg3 Hudpleie.

Fremvist med samtykke fra elever innvolvert.

Reflekter over betydningen av å utvikle læringsoppdrag hvor elever skal konstruere og presentere noe som kobler teori og praksis.

Dette er et gruppearbeid. Elever har skapt en ressurs for videre læring, men det betyr ikke alt alle kan å utføre behandlingen, innehar de yrkesteoretiske perspektivene. Konstruksjonsprosessen har imidlertid et læringspotensial i lys av grensekryssingsdidaktikk.

3. Et teoretisk perspektiv: Erfahrraum-modellen har fått stort gjennomslag internasjonalt: En pedagogisk modell for design av utdanningsteknologi i duale utdnningssystemer (Skole-Arbeidsliv)

Overordnet idé: Erfahrraum-modellen er utviklet for å koble sammen læring på skole og arbeidsplass i fag- og yrkesopplæringen. Modellen etablerer et «refleksjonsrom» som integrerer erfaringer og kunnskap fra de to kontekstene ved hjelp av digitale og fysiske rom. Hovedideen er å gi elever muligheten til å reflektere over sine erfaringer og transformere dem til anvendbar kunnskap, med støtte fra teknologi, lærere og veiledere. Dette skjer gjennom prosesser som sikrer at teori og praksis flettes sammen.

Modellen gir en tydelig struktur for hvordan elever kan navigere mellom skole og arbeidsplass, og utvikle helhetlig kompetanse gjennom systematisk refleksjon og bearbeiding av digitale dokumenterte erfaringer.

Modellen representerer både fysiske og digitale rom.

Fysiske rom representerer læringskontekster på arbeidsplassen og i skolen. På arbeidsplassen tilegner lærlingen seg praktiske erfaringer, mens skolen gir rom for å koble erfaringene til teoretisk kunnskap.

Digitale rom beskrives som et refleksjonsrom hvor erfaringer kan bearbeides, deles og analyseres. Dette "rommet" muliggjør samhandling mellom elever eller lærlinger, Veiledere/instruktører i bedrifter og yrkesfaglærere på skolen og fungerer som en bro mellom praksis og teori.

Aktørenes roller:

Elever samler og dokumenterer erfaringer multimodalt, bearbeider dette og anvender erfaringer.
Veilederen (Supervisor) i bedriften gir støtte og veiledning på arbeidsplassen, og hjelper til med å fange opp og strukturere erfaringer som dokumenteres
Læreren (Teacher): Veileder elever i skolen og kobler erfaringene til teoretiske konsepter.

Prosess: Refleksjons- og læringsprosessene: De pedagogiske prosessene i modellen foregår i flere trinn, representert i den grønne og gule ringen:

Refleksjonsprosesser representert i den grønne ringen: Kobling mellom skole og arbeidsplass

Læringsprosesser representert i den gule ringen: Bearbeiding av digital dokumentasjon i praksis

Forberedelse til rekontekstualisering: Elever samler relevante erfaringer fra arbeidsplassen som skal analyseres og diskuteres på skolen.
Øve/Simulere: Praktiske situasjoner fra arbeidsplassen øves på eller simuleres i skolen for å teste forståelse og ferdigheter.
Rekontekstualisering: Kunnskap og erfaring dokumentert fra praksis overføres til teoretiske begreper og diskuteres i en faglig kontekst.
Dekontekstualisering: Teori fra skolen tilpasses arbeidsplassens praksis for å bli anvendelig.
Kontekstualisering: Eleven bruker den bearbeidede kunnskapen i praktiske situasjoner på arbeidsplassen.
Utførelse: Ferdighetene og kunnskapen anvendes direkte i reelle oppgaver.

Digitale artefakter (digital dokumentasjonspraksis) i modellen er sentrale for å transportere og transformere kunnskap mellom kontekstene. Prosessen med elevenes dokumentasjon er som følger:

Rå artefakter (Raw artefacts):

Dokumentasjon direkte fra praksis, som notater, bilder, videoer eller rapporter. De representerer autentiske erfaringer fra arbeidsplassen, men er ustrukturerte og må bearbeides.

Relevante artefakter (Relevant artefacts):

Fra de rå artefaktene velges materialer som er mest relevante for læring og refleksjon. Dette hjelper elever med å fokusere på spesifikke læringsmål eller problemstillinger. For eksempel hva lærte jeg, hva fikk jeg ikke til, hva må jeg lære nå for å gjennomføre eller forstå det jeg skal gjøre.

Grupperte artefakter (Clustered artefacts):

Relevante artefakter organiseres i logiske grupperinger basert på temaer eller læringsmål. Ved å strukturere erfaringene på denne måten, kan lærlingen lettere se sammenhenger mellom ulike erfaringer og relatere dem til teoretiske konsepter. Dette bidrar til en dypere forståelse og en mer systematisk tilnærming til læring.

Utvidede artefakter (Augmented artefacts):

De grupperte artefaktene forbedres ved hjelp av refleksjonsprosesser og digitale verktøy. Ekstra kontekst, tolkning og innsikt legges til for å gjøre artefaktene mer anvendbare og nyttige i både skolesammenheng og arbeidsplasspraksis.

Hensikten med artefaktprosessen

De digitale artefaktene fungerer som brobyggere mellom skole og arbeidsplass. Gjennom prosessen fra rå til utvidede artefakter skjer det en transformasjon fra ustrukturert data til bearbeidet kunnskap. Dette hjelper elevene med å utvikle en dypere forståelse av både praksis og teori, samtidig som det legger til rette for anvendelse av kunnskap videre i både skole og arbeidslivskontekster.

Oppsummering: Modellens verdi

Erfahrraum-modellen gir en tydelig struktur for hvordan lærlinger kan navigere mellom skole og arbeidsplass, og utvikle helhetlig kompetanse gjennom systematisk refleksjon og bearbeiding av erfaringer med teknologi. Gjennom samarbeid mellom lærlinger, lærere og veiledere, og ved hjelp av digitale verktøy, muliggjør modellen en dynamisk og praksisnær læring som bygger bro mellom teori og praksis.

4. Yrkesfaglæreres PFDK når læring går online

Relvante kilder for sidens innhold:

Berntsen, S. K., & Johannesen, H. S. (2023). Fra logg til blogg: Yrkesfaglæreres digitale kompetanseutvikling gjennom designbasert praktikerforskning: Nordic Journal of Vocational Education and Training, 13(1), Article 1. https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.2313128Links to an external site.

Hansen, K. H. (2017). Hva er yrkesdidaktikk i dagens yrkesopplæring i skole? Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling, 2. https://doi.org/10.7577/sjvd.2134Links to an external site.

Kilbrink, N., Enochsson, A-B., Andersén, A., & Ådefors, A. (2021). Teachers’ use of digital boundary objects to connect school and workplace-based learning in dual vocational education. In E.Kyndt, S. Beausaert, & I. Zitter (Eds.), Developing Connectivity between Education and Work (p.119-135). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003091219Links to an external site.

Lahn, L. C., & Berntsen, S. K. (2023). Frameworking vocational teachers’ digital competences: An integrative literature review and synthesis. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE), 7(2), Article 2. https://doi.org/10.7577/njcie.5322

Riis, M. & Brodersen, A. (2017, 14. mars). Technology-mediated boundary objects and boundary crossings in vocational education and training: An instructional design model. SFI VET Congress 2017. https://ucviden.kp.dk/ws/portalfiles/portal/46554120/Technology_mediated_boundary_crossing.pdf

Schwendimann, B. A., Cattaneo, A. A., Dehler Zufferey, J., Gurtner, J. L., Bétrancourt, M. & Dillenbourg, P. (2015). The ‘Erfahrraum’: A pedagogical model for designing educational technologies in dual vocational systems. Journal of Vocational Education & Training, 67(3), 367-396. https://doi.org/10.1080/13636820.2015.1061041

**Navigasjon**