Presentasjon og kvalitet

Hvordan selve innholdet presenteres, er viktig for vurderingen av kildens kvalitet.

Henviser forfatteren til troverdige kilder?

Henviser forfatteren til hvilke kilder som er benyttet, eller fremmes det rett og slett helt ubegrunnede påstander?
Baserer forfatteren seg på anerkjente akademiske kilder, eller vises det til tilfeldige nettsider?
Henviser forfatteren kun til kilder som støtter opp om egne synspunkt eller resultater?
Trekker forfatteren generelle slutninger ut ifra et alt for lite datagrunnlag?
Presenteres forskning uten å gjøre rede for forskningsmetoden?
Er fremstillingen preget av skrivefeil og dårlig språk?
Gjør forfatteren rede for mangler/svakheter?
Fremstilles innholdet på en objektiv måte?

Cherry picking – selektiv kildeplukking

Om forfatteren har en agenda, kan han eller hun bevisst ha håndplukket kildene det vises til for å bekrefte sitt eget ståsted, og undertrykke eller ignorere annen informasjon. Kildeutvalget vil da være selektivt og ensidig, gjort gjennom såkalt «cherry picking».

Bruker forfatteren informasjon eller litteratur som støtter seg på et ensidig kildegrunnlag, risikerer du å miste helhetsforståelsen og få et skeivt syn på saken. Dette må du også huske på når du plukker kilder til egen oppgave.

Primær- og sekundærkilder
Kan du stole blindt på "forskning"?
Løgn, forbannet løgn og statistikk

Du bør også være oppmerksom på i hvilken grad forfatteren forholder seg til primær- og sekundærkilder. En primærkilde er den opprinnelige kilden for informasjonen. Sekundærkilder gjengir innholdet til en primærkilde. På veien fra den opprinnelige kilden til den du selv leser, kan viktig informasjon ha gått tapt. Om du leser om en sak på nett, kan det være greit å sjekke hvor informasjonen opprinnelig kommer fra. Det du leser kan nemlig gjengi primærkilden misvisende, ukorrekt, eller i verste fall fullstendig feilaktig. I nyhetssaker eller bloggposter der forfatteren smeller til med sensasjonelle overskrifter om at «Nyere forskning viser at…», kan det være smart å gå bak nyhetsartikkelen og undersøke akkurat hvilken forskning det vises til. Filmen under til venstre viser et eksempel på en slik "jakt på primærkilden". Om ingen tar seg bryet med å oppsøke primærkilden, kan det fort oppstå "akademiske vandrehistorier", der innholdet kan bli endret underveis gjennom flere ledd, frem til presentasjonen i bloggposten eller nyhetsartikkelen.

Forskning som har blitt avslørt som fusk og fanteri vil fortsatt kunne sirkulere på nett. Et eksempel er Jeremy Wakefileds forskningsartikkel fra 1998 som påsto at det var en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme. Det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet publiserte artikkelen som bidro til stor vaksinemotstand i England. Flere unnlot å vaksinere barna sine, med dødelige konsekvenser. Forskningen ble senere diskreditert da det viste seg at Wakefield hadde fabrikkert datagrunnlaget og artikkelen ble trukket tilbake. Vaksinemotstandere refererer fortsatt til Wakefields forskning i argumentasjonen mot MMR-vaksinen, og spredningen av (des)informasjon på internett er overveldende. Våren 2019 ble problemstillingen reaktualisert ved utbruddet av meslinger i Norge. Dette er et godt eksempel på at det er viktig å kontrollere kvaliteten og publiseringstidspunkt til de kildene du bruker. Det er heller ikke bare juks som kan gjøre forskning ugyldig. Forskningen kan også bli tilbakevist av ferskere studier som har benyttet seg av nyere og bedre metoder. At noen forfattere fremdeles refererer til "utgåtte" studier kan komme av uvitenhet eller dårlig research og litteratursøking, men de kan også være håndplukket fra forfatterens side fordi disse studiene støtter opp om forfatterens synspunkter.

Tall og statistikk brukes ofte for å underbygge argumenter i nyhetssaker og i diskusjoner mellom politikere. Statistikk presenteres gjerne som harde fakta, men selv statistikk er ikke objektiv. Valgene som tas i innhentingen av tallmaterialet vil påvirke resultatene man får. Også når når statistikken skal tolkes vil subjektive vurderinger ha en betydning. En svært vanlig måte å misforstå og/eller misbruke tall og statistikk på, er å presentere korrelasjoner som årsakssamenhenger. At noe korrelerer, opptrer samtidig, er ikke nødvendigvis et bevis for at de inngår i en virkning-årsakssammenheng - kanskje det er en tredje faktor som egentlig er den bakenforliggende årsaken, eller et helt tilfeldig sammenfall? Grafisk framstilling av tallmateriale og statistikk kan også ha betydning for hvordan vi oppfatter resultatene. Vær forsiktig når du trekker egne slutninger og vær kritisk til andres. Det er også lurt å kikke på det faktiske datagrunnlaget, hvilke tall er det som brukes? På same måte kan det lønne seg å se på f.eks om størrelsen på utvalget i statistikken eller undersøkelsen er representativt. Er det en omfattende undersøkelse med over 1000 respondenter, eller har intervjueren bare spurt åtte på gata om deres mening i en sak? Er respondentene bare fra en viss gruppe, eller er det et tilfeldig (randomisert) utvalg? Hvordan du bedømmer andres og din egen bruk av statistikk, avhenger selvsagt av hva du skal bruke den til. Les mer om hva du må passe på når du leser statistikk(forskning.no)

Film om primær- og sekundærkilder

og hvordan informasjon kan forvrenges til akademiske vandrehistorier

Film om statistikk

og hvordan tall kan misinformere

Kilder

Om forskning og statistikk: https://www.forskning.no/statistikk
Skjermdumper fra: greenpeace.org, nrk.no, niva.no, sciencedirect.com
Wakefield, A. J., Murch, S. H., Anthony, A., Linnell, J., Casson, D. M., Malik, M., Berelowitz, M., Dhillon, A. P., Thomson, M. A., Harvey, P., Valentine, A., Davies, S.E. & Walker-Smith, J. A. (1998). RETRACTED: Ileal-lymphoid-nodular hyperplasia, non-specific colitis, and pervasive developmental disorder in children. The Lancet, 351(9103), 637-641. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(97)11096-0

Illustrasjonen red-cherries-on-black-round-plate er hentet fra unsplash.com/ under unsplash.com/license