Hva er lovbestemmelsene og hvordan anvende disse?

Studenter med funksjonsnedsettelse eller særskilte behov har ifølge Universitets- og høyskolelovens paragraf 10-5, første ledd rett til individuell tilrettelegging: Lov om universiteter og høyskoler, § 10-5

Studenten har altså i utgangspunktet “rett til egnet individuell tilrettelegging”. Samtidig skal ikke tilretteleggingen innebære en “uforholdsmessig byrde for institusjonen”, studenten skal likevel ha “oppnådd det fastsatte læringsutbytte”, og tilretteleggingen skal ikke medføre en “reduksjon av de faglige kravene”. Men, hva betyr egentlig dette?

Hva innebærer "egnet individuell tilrettelegging"?

Egnet individuell tilrettelegging innebærer at OsloMet må gi tilpasset tilrettelegging. Det er lett å tenke at studenter med lik diagnose eller utfordring trenger samme type tilrettelegging, men det er ikke nødvendigvis slik at en løsning som har fungert for en student fungerer for en annen. Det er derfor viktig å få god innsikt i studentens utfordringer og behov for tilrettelegging slik at det blir lettere å finne gode løsninger tilpasset akkurat denne studenten.

Eksempel

Det har også vært en sak i diskrimineringsnemnda hvor det slås fast at standardtiltak for tilrettelegging ikke ønskes fordi det nettopp skal foretas en individuell tilrettelegging. Du kan lese saken her: offentlig-versjon-av-uttalelse-165131.pdf (diskrimineringsnemnda.no)

Hva anses som "uforholdsmessig byrde"?

Ordlyden i lovteksten tilsier at terskelen for å avslå en søknad om tilrettelegging er høy. Det er kun tilrettelegging som medfører en uforholdsmessig byrde for OsloMet som institusjon som vi har hjemmel til å avslå, det legges ikke vekt på byrden for den enkelte ansatte. Uforholdsmessig byrde for OsloMet ville være tiltak som er svært vanskelig å gjennomføre, som er svært kostbare eller går utover andre studenter. Når man skal vurdere byrde legges det særlig vekt på tiltakets effekt for å bygge ned barrierene for studenter med funksjonsnedsettelse og særskilte behov, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser. Av en så stor institusjon som OsloMet kreves det mer enn av en liten institusjon med få ansatte og dårligere økonomi.

Eksempel

Det går frem av diskrimineringsnemndas sak 19/135 at det skal mye til for å kunne avslå en søknad, og begrunne avslaget med at det omsøkte tiltaket medfører en uforholdsmessig byrde. I denne saken har en student med kronisk søvnsykdom søkt om tilrettelagt eksamen på et senere tidspunkt på dagen enn når planlagt eksamen skulle avholdes. Klagenemnda ved institusjonen gav institusjonen medhold i avslaget fordi det måtte utformes en egen eksamensoppgave til studenten med alt det medfører, og at den omsøkte tilretteleggingen innebar store kostnader. I diskrimineringsnemnda fikk studenten imidlertid altså medhold. Du kan lese saken her: anonymisert-avgjoerelse-i-sak-19-135.pdf (diskrimineringsnemnda.no)

Hva innebærer "en reduksjon av de faglige kravene"?

Tilretteleggingen skal ikke redusere det faglige innholdet. Det vil si at det stilles samme krav til læringsutbytte for en student som har fått tilrettelegging som for en student uten behov for tilrettelegging. Det er faglig tilsatte som må gjøre en grundig vurdering av om den omsøkte tilretteleggingen reduserer kravene. Det er ikke tilstrekkelig å si at «vi tilbyr ikke dette». Den omsøkte tilretteleggingen må vurderes konkret i hvert enkelt emne, ikke for utdanningen i sin helhet selv om loven sier «den enkelte utdanningen». Et eksempel kan være at en student slipper å ha presentasjon i plenum på et emne som ikke har læringsutbytte som omhandler muntlig formidling, mens i et annet emne kan muntlig formidling være en del av læringsutbyttet, og en søknad om f.eks. formidling kun for faglærer vil derfor måtte avslås.

Eksempel

Her kommer nok et eksempel fra diskrimineringsnemnda. I denne saken søkte en student med en angstlidelse om tilrettelagt undervisning som bl.a. innebar fritak fra tilstedeværelseskravet på 80%. Søknaden ble avslått av institusjonen, og institusjonen fikk medhold i diskrimineringsnemnda fordi: “Nemnda legger avgjørende vekt på at B (altså institusjonen) har henvist til at tilstedeværelseskravet i det aktuelle faget er faglig fundert og nødvendig.” Her går altså Diskrimineringsnemnda inn og vurderer om oppmøtekravet er hensiktsmessig, og altså ikke bare om studenten kan få lempet på dette.

For OsloMet innebærer dette to ting: 1) Vi må passe på at kravene i utdanningene er hensiktsmessige, og f.eks. ikke definere oppmøtekrav kun fordi vi ønsker at studentene skal møte opp i en forelesningsrekke. 2) Det skal ikke lempes på de faglige kravene hvis disse fremstår som hensiktsmessige. Du kan lese saken her: Micros Microsoft Word - 272-2018 Anonymisert uttalelse (diskrimineringsnemnda.no)