Studenter med funksjonshindring skal sikres likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter

OsloMet sitt ansvar for å fremme likestilling og hindre diskriminering, sikre likeverd, like muligheter og like rettigheter fremgår av Lov om likestillling og forbud mot diskriminering (heretter ldl.) Bakgrunnen for at denne loven er relevant i arbeidet med tilrettelegging av studentenes studiehverdag fremgår blant annet av ldl. §2 andre ledd "Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging". Likestillings- og diskrimineringsloven er i noen hensyn overlappende med Universitets- og høyskoleloven, men inneholder flere bestemmelser som er viktig for tilretteleggingsarbeidet, og særlig forarbeidene til loven er nyttige å kjenne til fordi de gir oss mer kunnskap om hvordan loven skal forstås.

Studenters rett til individuell tilrettelegging er hjemlet i ldl. §21 (https://lovdata.no/lov/2017-06-16-51/§21), hvor fokuset er på å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Det stadfestes at brudd på plikten til universell utforming eller individuell tilrettelegging regnes som diskriminering jf. ldl. §12, https://lovdata.no/lov/2017-06-16-51/§12.

Hvordan skal vi forstå lovteksten?

Forarbeidene til ldl. gir god veiledning i hvordan vi kan vurdere slike saker, og hvordan tilretteleggingen bør utføres. I Prop.81 L (2016-2017) s. 327 står det følgende:

"Tilretteleggingen skal ta utgangspunkt i forutsetningene og behovene til (…) studenten som har behov for tilrettelegging. Det må foretas en konkret vurdering av hva som imøtekommer individets konkrete behov. Tilrettelegging kan skje både gjennom generelle tiltak overfor hele (…) studentgruppen, eller gjennom spesifikke tiltak rettet kun mot den aktuelle eleven. Tilretteleggingen kan skje innenfor eller utenfor det ordinære undervisningsopplegget. Retten til tilrettelegging omfatter både fysiske og andre forhold ved lærestedet, undervisningsopplegget, læremidlene (inkludert lærebøker og IKT) og eksamen. Tilretteleggingen skal sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, både når det gjelder kvalitet og omfang".

Terskelen for når det ikke skal tilrettelegges er høy

Som uhl. opererer også ldl. med en skranke for når det ikke kan tilrettelegges, terskelen beskrives derimot som høy. I ldl. §21 annet ledd står det at:

"Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på

a. tilretteleggingengs effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse

b. kostnadene ved tilretteleggingen

c. virksomhetens ressurser"

Det er med andre ord viktig å se hen til ikke bare den enkelte tilretteleggingssaken, men også ansvaret OsloMet har for å tilrettelegge og signaleffekten dette skaper i et større perspektiv, både på institusjons- og samfunnsnivå. Mangfold og inkludering er to av OsloMets kjerneverdier, og både universell utforming og individuell tilrettelegging bidrar til å sikre dette.

Hva sier forarbeidene til Likestillings- og diskrimineringsloven om "uforholdsmessig byrde"?

Unntaket for retten til å få tilrettelagt studiehverdagen er også nærmere beskrevet i forarbeidene: "(…) retten til individuell tilrettelegging gjelder så fremt tilretteleggingen ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Denne begrensningen skal ses som en sikkerhetsventil og må ikke tolkes for vidt. I vurderingen skal det blant annet legges vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse, kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. (...) Det skal ikke foretas en tradisjonell «kostnad-nytte vurdering». I utgangspunktet må man akseptere at individuell tilrettelegging medfører økte kostnader. Det må også tas med i vurderingen om andre kan ha nytte av tiltakene i form av bedret tilgjengelighet og om offentlige støtteordninger vil dekke deler av kostnadene". (Prop.81 L (2016-2017) s.326-327).