Hvorfor lære historie?

Kunnskap om farmasiens historie er et verktøy for å forstå hvordan dagens praksis, regelverk og faglige normer har vokst fram.

Farmasihistorien forteller om apotekenes og farmasøytenes rolle i samfunnet, utviklingen av nye legemidler og preparater i legemiddelindustrien, og professionaliseringen av yrket vårt. Historien forteller også om overgangen profesjonen vår har gått gjennom - fra å utvinne råstoff fra naturen og produsere legemidler fra grunnen av på apotek, til at vi i Norge idag importerer nesten alle legemidler fra legemiddelindustrien utlandet. Historen sier også noe om hvordan utviklingen i samfunnet vi lever i også påvirker regulering av hele legemiddelmarkedet gjennom tidene.

Ved å studere eksempler fra farmasøyter som deler sine erfaringer fra helt konkrete historiske episoder i sitt yrkesliv — fra håndverkspreget legemiddelberedning til industrialisert produksjon og strengere sikkerhetskrav — får du som student innsikt i hvordan eldre farmasøyter har opplevd de mange teknologiske, økonomiske og politiske krefter som har formet farmasøytisk praksis til det det er idag.

Historisk perspektiv fremmer din kritiske tenkning

Farmasøyter har gjennom tidene vært ivrige samlere av apotekinventar, produksjonsutstyr, og ikke minst bøker. I prosjektet Farmasihistorer har vi intervjuet en rekke farmasøyter som gjennom sine muntlige fortellinger gir deg en dypere innsikt. De har de siste hundre årene vært med på å utvikle fagmasifaget og skapt systemer ved å være kritiske til utfordringer de selv har støtt på. Dette vil kanskje inspirerere deg til å forstå at lover og rutiner faktisk kan påvirkes og endres. Alle erfaringene de har gjort seg, i både medgang og motgang, vil gi deg som farmasistudent et bedre grunnlag for å kunne diskutere tema som etiske dilemmaer, sosioøkonomiske forskjeller, pasientsikkerhet og profesjonelt ansvar med større nyanser. Kanskje vil disse muntlige fortellingene gjøre det i stand til å ta noen modige valg i egen yrkeskarriære?

Profesjonsidentitet - hva er og gjør egentlig farmasøyter?

Videre gir historie yrkesidentitet; ved å kjenne fagets røtter og viktige aktører i helsetjenesten får du ved å lytte til fortellinger fra de som har vært farmasøyter før deg, få en dypere forståelse av fagets verdier og forpliktelser. Vi leker ikke butikk! Historisk kunnskap bidrar også til bedre kommunikasjon med pasienter og kolleger ved å kontekstualisere oppfatninger om legemidler og helse i et større helhetsbilde.

Kort sagt: å lære farmasihistorie hjelper deg som framtidens farmasøyt til å reflekterte, stille kritiske spørsmål og bli en historisk bevisst fagpersonene som kan forme din ansvarlige og kunnskapsbaserte praksis i møte med nye utfordringer.

Se for deg at du er nyutdannen farmasøyt og at telefonen en dag ringer. Det er krig et annet sted i verden. Men de trenger farmasøyter til et feltsykehus. I filmopptaket møter du den da unge farmasøyten Jens Kristian Wold som måtte pakke sekken og begi seg ut på flere måneders oppdrag som feltapoteker under konflikten i Suez-kanalen på 1950-tallet.

Se video: Nyutdannet farmasøyt ble Militærapoteker i Egypt

Til refleksjon: Hva ville du sagt hvis denne telefonen hadde komme til deg? Hvilke ferdigheter fra farmasistudiet fikk den nyutdannede Jens Kristian Wold fikk bruk for som feltapoteker? Lærer vi deg disse ferdighetene også i dagens farmasiutdanning?

Hva er egentlig "farmasi"?

Alle profesjoner må definere faget sitt. En utførlig definisjon av farmasi fra 1947 er: «Farmasi er den vitenskap og kunst å fremstille preparater som er anvendelige som legemidler ut fra vegetabilske, animalske eller mineralske råstoffer, samt ut fra farmasøytiske medisinalvarer. Videre å dispensere legemidlene i bruksferdig form, samt distribuere dem. Farmasien innebefatter innsamling, identifisering, oppbevaring, kontroll og standardisering av legemidler, syntese av farmasøytiske kjemikalier og fremstilling av biologiske produkter. Den kyndige utøvelse av farmasi er derfor betinget av kunnskaper i fysikk, kjemi, biologi, farmakognosi, botanikk, fysiologi og en rekke andre vitenskaper» (1).

I dagens definisjonen av farmasi vil vi også inkludere kunnskap om biokjemi, farmakologi, farmakoterapi og samfunnsfarmasøytiske emner (kommunikasjon, etikk, legemiddeløkonomi, legemiddelepidemiologi, legemiddelovervåkning), samt kunnskap om pasienters legemiddelforståelse og etterlevelse ved legemiddelbehandling.

Test deg selv: Hvordan er det viktig å kjenne til historien om egen profesjon? Hvordan vil du med egne ord definere Farmasi? Farmasøyt? Profesjon? (2)

Les mer:

1. Aagaard Sverre N. Et studium av farmasien historie. Annen utgave 1982, noe omarbeidet av Yngve Torud. Norges apotekerforening, Oslo 1947.

2. Anne Gerd Granås og Kjersti Bakken. Samfunnsfarmasi. Fagbokforlaget 2018. Kapittel 1. Farmasiens historie.