Når mennesker gjennom tiden har blitt rammet av lidelser, har de søkt hjelp der det var å finne. Når sykdom rammer vil vi ha tak i "noe" som fungerer. Det har imidlertid vært mange som har villet tjene penger på folks sykdommer, smerter og ubehag.har det som har vært til salgs, alltid virket? Har det vært trygt å bruke?

For deg som farmasistudent gir introdusjonsforelesningen nedenfor et viktig perspektiv på historiske nyvinninger langt tilbake i tid, men også til de fra nær historie, f.eks. paracetamol og insulin.

Et annet viktig historisk perspektiv er hvordan man i forrige århundre etablerte statlige institusjoner som skulle sjekke om legemidlene faktisk virket og var trygge. Dette er institusjoner du også må kjenne til idag.

Se video: Liv Slettevold fra Norsk Farmasihistorisk selskap gir introduksjon til vår farmasihistorie.

Fra mystikk og hemmelige oppskrifter til kontroll i alle ledd

Mirakelmedisinen Arkana (1880 - 1928) var preparater som kunne behandle det meste av plager og sykdommer. Men hva de faktisk inneholdt var hemmelig. Som farmasøyt må du kjenne til alle virkestoff og hjelpestoff i farmasøytiske spesialpreparater.

Behovsparagrafen

Et historisk interessamt og spesielt norsk fenomen er Behovsparagrafen, hvor det fra 1938 til 1992 var et krav om at det måtte være en medisinsk berettigelse for alle legemidler som skulle få markedsføringstillatelse (MT) i Norge. Dette begrenset antall virkestoff tilgjengelig for pasienter i Norge.

Test deg selv:

Hva var "Arkana" og når ble de solgt? Hvorfor ble de oppfattet som en trussel for apotekene?
Hva førte denne konflikten mellom industri og apotek til?
Hva fikk Banting og Macleoid Nobelprisen for i 1923?
Slå opp hjelpestofflisten til det mest kjente smertestillende legemiddelet: Paracet. Selv om listen over hjelpestoffer er oppgitt, hva tror du denne lange listen over innholdsstoffer sier folk flest? Begrunn svaret!
Utvikling av legemiddelkontrollsystemet for kvalitet, sikkerhet og effekt har en lang historikk. Idag er det Direktoratet for medisinske produkter (DMP) som behandler søknader om et legemiddel skal kunne selges på det norske markedet. Hva var tidligere navn på Direktoratet for medisinske produkter? Hvilke oppgaver som omhandler legemidler er lagt til dette direktoratet?

Til refleksjon: Idag finnes det flere tusen virkestoff på markedet i Norge. Argumenter for og mot at man burde gjeninnføre Behovsparagrafen?

Les mer: Anne Gerd Granås og Kjersti Bakken. Samfunnsfarmasi (2018), Fagbokforlaget. Kap. 4.1 Fremveksten av moderne legemiddelindustri, Kap. 4.2 Veien fra idé til legemiddel på apotek.

Neumeyer JL. History and Evolution of Medicinal Chemistry. Introduksjonskapittel i Foyes Principles of Medicinal Chemistry, Wolters Klower (2025).