Oldtiden er perioden frem til ca år 500, og omfatter Egypt, Hellas, Romerriket, og den arabiske verden. I denne perioden sto religionen sterkt, men samtidig vokste vitenskapen frem som egen dispilin.

I forelesningen med Liv Slettevold trekkes fire markante personer frem. Disse bidro hver på sitt vis til forklaringer på hvorfor sykdom hadde oppstått og til datidens logikk og verdensbilde for behandling av sykdom med mat eller medisiner. I tillegg forklares grunnlaget og lovgivningen bak opprettelse av de første apotek frem.

Hippokrates (460 – 377) – den moderne medisines far

Hippokrates er trolig den mest kjente filosifen innen medisinens fagområde. Han løftet blikket fra en folkelig forklaring på at sykdom skyltes trolldom og magi - eller en straff fra gud(ene) - til å søke vitenskapelige bevis på sykdom. Han oppfordret til å tenkte rasjonelt, og gjorde mange av sine observasjoner av pasienter i sykesengen. Han mente at likevekten mellom kroppens forskjellige væsker spiller en avgjørende rolle, og derfor ble både årelating, avførings og klyster hyppig andvendt. Dette ble gjort for å gjenopprette ubalansen som han antok var årsaken til sykdom.

Hippokrates er mest kjent for legeløftet – den Hippokratiske ed. Det viktigste i eden relevant i dagens samfunn, er taushetsplikt, samt ikke bidra til aktiv dødshjelp.

Galnenos (129–200 f.Kr.)

Var en produktiv lege, med over 500 verk innen filosifi, matematikk, gramatikk og medisin, hvorav over 120 er bevart. I over 1000 år var hans verk om tilvirkning av legemidler det dominerende. Han fremstilte medisiner selv, men stor nøyaktig.

Galenos er kjent for humoralpatologien, hvor han satte ideene om balanse i system. Disse er naturelementene jord, luft, ild og vann, alle alle naturlige gjesntander har vire egenskaper: varm, tørr, kald, eller fuktig, og at det i kroppen skilles mellom væskene blod, slim, sort galle og gul galle. Sykdom ble sett på som en ubalanse i disse kroppsvæskene.

Galenos er opphavet til begrepet «Galenisk farmasi», det å produsere legemidler. Han var den første som definerte et legemiddel som noe som virker på kroppen og forårsaker en endring.

Diskorides (20–70 e.Kr.)

I bokverket på fem bøker, «De Materia Medica», omtaler Diskorides de medisinske virkningene av over 600 substanser fra planter, dyr og mineraler. Boken var det den gjeldende farmakologiske teksten i europeisk medisin i mer enn tusen år, helt frem til 1500-tallet.

Avicenna (980 –1037e.Kr.)

Avicenna var persisk lege og filosof, og en av de mest innflytelsesrike filosofene i den islamske verden. Hans hovedverk er «Medisinens kanon», hvor han sammenfatter egne kliniske observasjoner med lærdom fra Hippokrates og Galenos.

De første apotekene etableres

Ordet apotek kommer fra gresk og betyr lager. Det første offentlige apotek ble opprettet i Bagdad ca 762 f.Kr. Hos araberne fikk man en klarere deling mellom de som forordnet legemidler, og de som produserte dem. Denne delingen mellom leger og farmasøyter gjelder i grove trekk også under dagens lovgivning. De første apotek i Europa ble opprettet på 1100-tallet (Kroatia, Italia, Frankrike). I Norge ble de føste apotek etablert på 1600-tallet.

Test deg selv:

Hippokrates er trolig den mest kjente filosofien innen medisin. Les Den hippokratiske ed. Hvilke elementer er du enig med? Og uenig med? Begrunn svaret!
Humoralpatologien vektlegger ubalanse i kroppens væsker som forklaring på sykdom. Gi eksempler på at mennesker i dag også tar medisiner eller gjør andre tiltak får å rette opp ubalanse i kroppen?
Hvorfor var det nødvendig at fagene farmasi og medisin skilte lag i Middelalderen?
Hvilket apotek har det best bevarte interiør i ditt fylke? Hvilke farmasøytiske symboler og bruksgjenstander kan du finne der? (hint: samlinger og utstillinger, Norsk Farmasihistorisk Selskap)

Til refleksjon:

Farmasistudenter har, i motsetning til mange andre studieretninger, ikke ex. phil. som obligatorisk del av studiet. Hvilke dimensjoner går du glipp av ved ikke å ha filosofihistorie og vitenskapsteori som pensum?

Les mer:

Anne Gerd Granås. Samfunnsfarmasi (2018), Fagbokforlaget. Kap. 1.1. Farmasiens opprinnelse og utvikling. Kap 1.2. Dannelsen av apotekvesnet og den farmasøytiske etat i Norge.

Samlinger og utstillinger - Norsk Farmasihistorisk Selskap

Johannesen FE, Skeie J. Bitre piller og sterke dråper. Norske apotek gjennom 400 år 1595–1995. Norsk Farmasihistorisk Museum, Oslo 1995.