Fra middelalderen, da farmasien skilte lag fra medisinen, og frem til i dag har farmasøytens rolle endret seg i takt med endringer i samfunnet og ikke minst utvikling av legemiddelproduksjon.

Lytt til:

I dette lydklippet forteller Annemor Smestad hvordan overgangen fra utelukkende apotekproduksjon til industriell produksjon av legemidler har flyttet farmasøytens rolle bort fra en ren teknisk profesjon.

Farmasøyter har selvstendig ekspedisjonsrett i henhold til Apotekloven §4-4 og Utleveringsforskriften § 2-2. Frem til slutten av 80-tallet sto farmasøyter i apotekresepturen og kontrollerte resepter, stort sett skjult for apotekkundene. De hadde lite kundekontakt med mindre det kom spørsmål de måtte svare på slik at de ble hentet fram til skranken. Fra midten av 80-tallet ble selvvalg og direktereseptur først prøvd ut og deretter gradvis implementert slik at alle apotek hadde slik utforming mot slutten av nittitallet.

I dette lydklippet forteller Trygve Fjeldstad om innføringen av selvvalg og direktereseptur i norske apotek.

Fra slutten av nittitallet har farmasøytens rolle i apotek vært i stor endring. I 1999 ble Helsepersonelloven vedtatt, og farmasøyter ble definert som helsepersonell med autorisasjon. Farmasøyter med bachelorgrad får autorisasjon som reseptarfarmasøyt og farmasøyter med mastergrad får autorisasjon som provisorfarmasøyt. I 2001, kom ny apoteklov som innebar store endringer i apoteksektoren. Det har også skjedd store endringer i bruk av farmasøytisk kompetanse på sykehus og i kommunehelsetjenesten etter årtusenskiftet.

Farmasøytens rolle i endring beskrives godt i noen opptak med farmasøyter som har tatt del i denne endringen:

Gro Lilleby "Salg og kundebehandling"

Angelica Kruse Jensen "Nytt med farmasøyter på sykehus"

Test deg selv:

Hva var de viktigste årsakene til at produksjon av legemidler i apotek gradvis ble redusert og etter hvert sentralisert?
Bruk Annemor Smedstads beskrivelser for å underbygge svaret.
Hvordan kan farmasøytisk produksjonskompetanse fortsatt være viktig i dag – og i fremtidens helsevesen?
Reflekter over dagens utfordringer med legemiddelmangel og behov for persontilpasset behandling.

Lilleby forteller at ordet «salg» nesten var som å banne i kirken, og at nøkkelen ble å knytte faglige temaer til pasientbehov og relevante produkter.
Hvordan kan farmasøyter balansere rollen som fagperson og rollen som selger, slik at produktanbefalinger oppleves av kunden som faglig forankret og ikke som mersalg? Hvilke ferdigheter må farmasøyter utvikle for å kunne kombinere solid fagkunnskap med trygg og etisk forsvarlig kommunikasjon om produkter med kunder?

Fjeldstad forteller om ombygging til selvvalgsavdelinger i apotek. Hva har man tapt og vunnet på innføring av selvvalg - fremfor at kunden tidligere måtte spørre om råd over disken?

Hvordan beskriver Angelica Kruse Jensen prosessen med å bli akseptert i et hierarkisk sykehussystem? Hva kan dagens studenter lære av hennes strategier for å etablere klinisk farmasi som en naturlig del av pasientbehandlingen? Ta utgangspunkt i eksempler hun gir om motstand, oppbygging av tillit, faglig synlighet og tverrfaglig samarbeid.

Til refleksjon:

Hvilke konsekvenser fikk denne utviklingen med mindre produksjon av legemidler og økt fokus på salg av enten produkter eller vår fagkunnskap for farmasøyters kompetanse og rolle i apotek og sykehus?
Diskuter både positive og negative sider – og hvilke fagområder som er blitt styrket eller svekket.

Les mer:

Anne Gerd Granås og Kjersti Bakken. Samfunnsfarmasi. Fagbokforlaget (2018), kapittel 2.3 - om farmasøytens roller i samfunnet.