Migrasjon betegner flytting av mennesker innenfor eller mellom land, og er et sammensatt fenomen påvirket av økonomiske, politiske, sosiale og strukturelle forhold. I nyere tid har migrasjon i økende grad blitt sett som et individuelt valg, formet av globalisering og økt mobilitet for høyt kvalifiserte arbeidstakere.

For farmasøyter som flytter til Norge er både pull- og push-faktorer sentrale. Pull-faktorer inkluderer høy livskvalitet, stabile politiske forhold, gode arbeidsvilkår, konkurransedyktig lønn og aktive rekrutteringsstrategier innen helsesektoren. Liberale autorisasjonsordninger, gode karriere- og utdanningsmuligheter, samt eksisterende sosiale og profesjonelle nettverk – ofte forsterket gjennom sosiale medier – gjør Norge attraktivt. En betydelig utvidelse av apoteksektoren etter apotekloven av 2001 har skapt økt etterspørsel etter farmasøyter, særlig i distriktene, hvor utenlandsk utdannede farmasøyter bidrar til å dekke bemanningsbehov.

Samtidig drives migrasjon av push-faktorer i avsenderlandene, spesielt i lav- og mellominntektsland. Økonomiske utfordringer, begrensede jobbmuligheter, svak infrastruktur innen helse, mangel på teknologiske ressurser, samt politisk ustabilitet og sikkerhetsutfordringer, motiverer farmasøyter til å søke bedre arbeids- og levekår i utlandet. Global mangel på helsepersonell forsterker denne dynamikken.

Samlet sett bidrar utenlandsk kvalifiserte farmasøyter i betydelig grad til å styrke den norske farmasi- og helsetjenesten. Samtidig bringer migrasjonen allikevel med seg en rekke utfordringer, f.eks. relatert til språk, kommunikasjon, kultur, religion, og kjennskap til helsesystemet og lovverk.

I Norge har de siste årene neste halvparten av alle autorisasjoner som tildeles provisorfarmasøyter av Helsedirektoratet blitt gitt til farmasøyter som har tatt sin utdanning i andre land. De største landene har vært Portugal, Polen, Pakistan og Serbia. I tillegg er farmasiutdanningen populær hos en rekke andre større innvandrergrupper, f.eksempel fra Midtøsten og Vietnam. Dette har siden tusenårsskiftet endret demografien blant farmasistudenter og autoriserte farmasøyter i Norge.

Se på:

I dette korte foredraget forteller farmasøyt Saleem Iqbal, opprinnelig fra Pakistan, om sin erfaring med å flytte til Norge. I sin masteroppgave har han studert migrasjon av farmasøyter til Norge.

Lytt til:

Hør Atle Naterstad og Inger Lise Eriksen fortelle om utdanningskapasiteten for norske farmasøyter.

Atle Naterstad "Farmasøytmangel i Norge"

Hør Inger Lise Eriksen fortelle om at hun er skeptisk til at apotekjedene aktivt rekrutterer farmasøyter i utlandet til å jobbe for apotek i Norge, og at apotekene er for tynt bemannet.

Test deg selv:

Hvor stor andel av befolkningen i Norge har innvandrerbakgrunn?
Hvordan fungerer autorisasjonsprosessen for utenlandske farmasøyter i Norge? Skill mellom utdanninger fra og utenfor EU/EØS.
Hva er de viktigste driverne bak migrasjon av farmasøytisk arbeidskraft globalt? Hvordan kan disse faktorene påvirke både avsender- og mottakerland?
Hvilke konsekvenser kan høy migrasjon av farmasøyter ha for kvaliteten på helsetjenestene i lavinntektsland de flytter fra?
Hvordan kan internasjonalt samarbeid bidra til å bremse migrasjon fra lavinntektsland?

Til refleksjon:

En høy andel farmasistudenter har immigrantbakgrunn. Hvis dette gjelder deg: I hvilken grad opplever du at din bakgrunn gir deg en unik kompetanse eller innsikt som kan være en styrke i det globale farmasøytiske arbeidsmarkedet – for eksempel når det gjelder helseulikheter, kulturell forståelse eller arbeid i ressursbegrensede settinger?
Hvordan kan du som farmasistudent, og farmasikullet som helhet, dra veksler på av at mange farmasistudenter har immigrasjonsbakgrunn?

Til refleksjon i gruppearbeid hvor noen av studentene har migrasjonsbakgrunn de kan dra veksler på:

Snakk sammen om hvordan dere selv opplever å være del av et globalt system der migrasjon både kan svekke kapasiteten i lavinntektsland og samtidig styrke tjenestene i mottakerland.
Drøft om dere ser dere selv som:

en ressurs som bidrar til kompetanse og mangfold i Norge
en del av «brain drain»-problematikken
eller som fremtidige brobyggere som kan bidra med kunnskapsoverføring til hjemlandet.

Diskuter hvilke erfaringer, språkferdigheter, kulturell innsikt og kjennskap til helseutfordringer fra lavinntektsland som kan være verdifulle i norsk og internasjonal farmasi.

Identifiser konkrete situasjoner der denne kompetansen kan forbedre pasientkommunikasjon, helseforståelse eller arbeid i ressursbegrensede omgivelser.

Les mer:

FINAL_VF-CH2B_Global_pharmacy_workforce_migration.pdf

Over 3000 utenlandske farmasøyter i autorisasjonskø - Farmatid