<a href="https://storyset.com/people">People illustrations by Storyset</a> Tilbakemeldinger er mest nyttig når studentene bruker dem til å videreutvikle arbeid sitt og/eller sine læringsstrategier. Gode og konstruktive tilbakemeldinger er ofte de som gir studentene tilbakemelding på tre ting:

Feed-back. Hva er bra på nåværende tidspunkt? Hva kan studenten nå? Oppgavenivå.
Feed-up. Hva kan bli gjort bedre eller videreutviklet? Hvor skal jeg? Prosessnivå.
Feed-forward. Hva må til for å videreutvikle eller bli bedre? Hvor skal jeg videre? Selvreguleringsnivå.

En kombinasjon av de to siste punktene, altså feed-up og feed-forward er den mest effektive kombinasjonen for at studentene skal bruke tilbakemeldingen, sier Hattie & Timperley (2007). Da er det mest sannsynlig at studenten bruker tilbakemeldingen for videreutvikling.

modell for hvordan tilbakemeldinger kan gi økt læringsutbytte

En modell for hvordan tilbakemeldinger kan gi økt læringsutbytte (oversatt) (Hattie & Timperley 2007)

Når virker ikke tilbakemeldinger?

I følge Hattie & Timperley (2007), er tilbakemeldinger som kun fokuserer på selvet, eksempler i form av ‘du er flink’, eller ‘dette gjorde du bra’, de minst virkningsfulle, fordi tilbakemeldingen kun fokuserer på studenten og ikke på hva som må til for å forbedre oppgaven/arbeidet. Tilbakemelding kun på oppgaven er heller ikke særlig virkningsfullt, fordi en slik tilbakemelding gjør det vanskelig for studentene å generalisere informasjonen til andre og påfølgende oppgaver.