Tilbakemelding – en av de viktigste faktorene for økt læring
Tilbakemeldinger støtter studenters læring og er en av de viktigste faktorene for økt læring (Hattie & Timperley 2007). Forskere over hele verden anbefaler derfor at studenter får tilbakemeldinger i sine fag. Tilbakemeldinger er viktig fordi det gir informasjon til studenten slik at hun kan gjøre vurderinger om egen innsats og fremgang, og hvordan hun kan endre fremtidig innsats (Henderson, Ajjawi, Boud & Molloy 2019 Links to an external site.. Dessverre er tilbakemelding et av de områdene studentene gjennomgående gir dårlig score i internasjonale og nasjonale studentundersøkelser, i norsk kontekst i f.eks Studiebarometeret.
The feedback paradox
Undervisere bruker mye tid på å gi tilbakemelding til studentene som ikke blir brukt, mens studentene opplever at de får for lite tilbakemelding. Samtidig mener både studenter og undervisere at tilbakemeldinger er viktig for læring (Boud & Molloy, 2013). Dette kalles 'the feedback paradox' i litteraturen (Boud & Molloy 2013). Det er derfor nødvendig å endre tilbakemeldingspraksis fra noe undervisere gjør, til en prosess der studenter involveres i å oppsøke, prosessere og bruke tilbakemelding (Winstone & Carless, 2020). For å komme dit, må vi endre fokus fra å se på tilbakemeldinger som overføring av informasjon - ofte fra foreleser til student - til en dialogisk prosess som over tid gir studentene erfaringer med å gi, motta og bruke tilbakemeldinger konstruktivt. Dette er ofte referert til som et paradigmeskifte, fordi det betyr et annerledes syn på tilbakemeldinger. Figuren nedenfor illustrerer dette (Winston & Carless, 2020 (s. 9, oversatt):
Egenvurdering, medstudentvurdering og vurdering fra lærer er de vanligste formene for tilbakemeldinger. Tilbakemeldinger kan gis på ulike måter; skriftlig, muntlig, video, audio (f.eks lydopptak), i grupper eller individuelt.
Tilbakemelding som prosess
Vi sier derfor at tilbakemeldinger er prosessorientert i motsetning til resultatorientert, fordi de skal bidra til en videreutvikling hos studenten. Et eksempel på dette er en to-stegs oppgave, altså en oppgave hvor studenten får anledning til å forbedre et utkast basert på tilbakemeldingen(e).
Tilbakemeldinger blir ofte definert som 'a process where the learner makes sense of performance-relevant information to promote their learning' (Henderson, Ajjawi, Boud & Molloy 2019, s.17).
Tilbakemeldinger er altså en prosess hvor studenten er aktiv deltaker ved å generere, forstå og prosessere tilbakemeldingene for å støtte sin læring. Dette gjør studenten ved bruk av flere kilder for tilbakemeldinger, som medstudenter, lærere og teknologier. Dette er typiske eksterne kilder for tilbakemeldinger, og tilbakemeldinger kan også være indre, for eksempel egenvurdering. Slike prosesser er sosial-relasjonelle og komplekse, og studenten inngår i ulike dialogiske interaksjoner for å aktivt bruke tilbakemeldingene til å forbedre sin læring.
Som forskeren David Boud sier det: "Unless students are able to use feedback to produce improved work, through for example redoing the same assignment, neither they nor those giving feedback will know that it has been effective" (Boud 2000, s.158) (Lenker til en ekstern side.).
Tilbakemelding kan også ses på som en intern prosess, der studenten gjennom å sammenligne eget arbeid med andres internaliserer tilbakemeldingen (Nicol et al (2024). Dette innebærer at studenter sammenligner sitt pågående arbeid med for eksempel det de leser i en lærebok, en nettressurs, en video, arbeidet til medstudenter eller utdrag fra artikler. De må skrive ned hva de lærer fra disse sammenligningene eller diskutere det med medstudenter. Fra disse sammenligningene genererer studentene indre tilbakemeldinger. Dette bruker de for å forbedre sin prestasjon.
I denne videoen forklarer David Nicol internalisering av tilbakemelding (2:00)
Evans, C. (2013). Making sense of assessment feedback in higher education. Review of educational research, 83(1), 70-120. (Lenker til en ekstern side.)
Nicol, D. J., & Macfarlane‐Dick, D. (2006). Formative assessment and self‐regulated learning: A model and seven principles of good feedback practice. Studies in higher education, 31(2), 199-218.
Spørsmål til refleksjon
- Bruker du tilbakemeldinger i dine fag? Hvilke typer? Hvorfor?
- Hva ser du på som de(n) største utfordringen(e) med å få til gode tilbakemeldinger i praksis?